Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 117, Firefox (Android) 118, Android WebView 117, Chrome 117, Chrome 116, Chrome 115, Chrome 114, Chrome 109, Edge 117, Edge 116, Firefox 118, Firefox 117, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 17.0, Safari/Chrome (iOS) 16.6, Safari/Chrome (iOS) 16.3, Safari/Chrome (iOS) 16.1, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.7, Opera Mobile 73, Opera 103, Opera 102, Opera 101, Safari (MacOS) 17.0, Safari (MacOS) 16.6, Safari (MacOS) 15.6, Samsung 22, Samsung 21

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Forestilling

Alakanuk (wrong place)

Alakanuk (wrong place)

Masterstudentene ved Teaterhøgskolen har undersøkt nytt tekstmateriale skrevet av scenetekststudentene.

Vi landa i Anchorage i januar. 1992. Jeg satt på et Mall. Glass, metall, blanke fliser. Spiste frozen yogurt. Ja, vi skulle ut i det de kaller ”The armpit of Alaska”. Yukon renner ut i havet der. Det motsatte av postkortalaska. Flatt. Så langt du kan se. Jeg var 20. Nesten. Mannen min var 35. Han hadde nettopp vært utro med en venninne i København. Det er det jeg husker best.

Alakanuk (wrong place) er et prosjekt som baserer seg på en tekst skrevet av scenetekststudent Maja Bohne Johnsen. Maja bodde i Alakanuk, en liten by i Alaska, i 1992 da hun var nesten 20 år gammel. Teksten baserer seg delvis på minner derifra.
Hvordan oppfører minner seg? Noen blir stadig sterkere og får mer betydning etter hvert som tiden går. Andre svinner hen. Andre igjen endrer seg. I prosjektet har vi i gruppa hatt en eksperimenterende arbeidsmetode, vi har utforsket forskjellige spillestiler og forskjellige visuelle uttrykk, som igjen har fått påvirke hverandre. Teksten har vært under utvikling i store deler av perioden, og vi har jobbet i et usikkert landskap hvor vi har ønsket at øyeblikkene skal oppstå på prøvene og i scenerommet, hvor materialet har stått sentralt men likevel gitt rom for lek, noe som har ført til at prosjektet har endret seg fra en dag til den neste. I prosessen har vi dokumentert vårt eget arbeid, som minner fra prosjektet. Herunder med bevissthet rundt at prosesser bærer med seg en liknende verdi som minner: At noen eksperimenter vedvarer, utvikler seg, og andre svinner hen, selv om de kanskje var like viktige.

Gruppen består av:
Maja Bohne Johnsen (master scenetekst)
Kjersti Aas Stenby (master skuespill)
Eirik Fauske (master regi)
Mari Lotherington (master scenografi, kostymedesign)
Morten Espeland (skuespiller gjest)

Studentenes rammebetingelser:
Tekstbegrepet og ulike metodiske tilnærminger til tekst spenner svært vidt i dagens scenekunstfelt.
I denne perioden på 6 uker har studentene, i tre grupper sammensatt av kollegiet, med representanter fra alle fordypningene, arbeidet med en tekst/et tekstmateriale forfattet av en medstudent på scenetekstfordypningen. Scenetekststudentene har hatt en separat utviklingsperiode av tekstene forut for den felles arbeidsperioden. I perioden har gruppene selv definert sine arbeidsprosesser, og de har hatt frihet til å utforske hele eller deler av tekstmaterialet, og også til å bearbeide og rekontekstualisere det. De har også hatt frihet til å definere om resultatet av arbeidsperioden skal vises som arbeidsdemonstrasjon, skissearbeid, eller ha et forestillingspreg.

Fra studieplanen:
Innenfor emnet produksjoner arbeider studentene med å skape forestillinger. Det settes en ramme og defineres et utgangspunkt for hver forestilling. Forestillingsoppgavene som gis kan være svært åpne og frie, eller skarpere avgrenset.

Billettbestilling