Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 117, Firefox (Android) 118, Android WebView 117, Chrome 117, Chrome 116, Chrome 115, Chrome 114, Chrome 109, Edge 117, Edge 116, Firefox 118, Firefox 117, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 17.0, Safari/Chrome (iOS) 16.6, Safari/Chrome (iOS) 16.3, Safari/Chrome (iOS) 16.1, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.7, Opera Mobile 73, Opera 103, Opera 102, Opera 101, Safari (MacOS) 17.0, Safari (MacOS) 16.6, Safari (MacOS) 15.6, Samsung 22, Samsung 21

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Disputas

Brynjar Åbel Bandlien
Brynjar Åbel Bandlien

Disputas: Brynjar Åbel Bandlien

Bandlien forsvarer sitt doktorgradsarbeid Dancing Recurrences – a performative practice within dance and dance-making.

Som en følge av koronaviruset vil disputasen avholdes digitalt på Zoom.
Registrer deg i Zoom her og motta en lenke til disputasen.

Brynjar Åbel Bandlien er ph.d.-kandidat ved Kunsthøgskolen i Oslo ved avdeling dans.

Brynjar Åbel Bandlien: I mitt kunstneriske forskningsprosjekt Dancing Recurrences ønsker jeg å utvikle og artikulere en performativ praksis som jeg har arbeidet med over de siste femten årene. Denne praksisen kan brukes i kunstneriske prosesser innen dans og utviklingen av dansekunst.

Når en kreativ prosess er kommet et stykke på vei, kan noen situasjoner, hendelser, handlinger, bevegelser og tilstander vise seg å være tilbakevendende i prosessen. Jeg kaller disse for recurrences. Fremfor å skapes eller produseres så manifesterer recurrences seg, eller kommer til overflaten i dansernes praksis. Når de har blitt gjenkjent kan de bli forstått og etterfulgt, og de kan brukes til å navigere gjennom den videre prosessen og være med å skape struktur i det endelige arbeidet.

Min kunstneriske målsetting har vært å følge slike kunstneriske prosesser og sammen med andre danskunstnere navigere gjennom prosessene ved å følge recurrences. Den performative praksisen utvikles gjennom presentasjonen av #dancingrecurrences, og artikuleres gjennom det skriftlige refleksjonsmaterialet i mitt avsluttende arbeid.

Mine to forskerspørsmål er:
Hvordan kan det å jobbe med recurrences bli en måte å forstå et kunstnerisk arbeid på mens det fortsatt er under utvikling?
Hvordan kan det å arbeide med recurrences bli en performativ praksis, og samtidig et kunstnerisk arbeid i seg selv?

Jeg har stilt disse spørsmålene gjennom dans, tegning og ved å intervjue andre kunstnere og dansekunstnere. Sammen med fire andre dansekunstnere har jeg satt i gang arbeidsprosessen #dancingrecurrences, først gjennom praksis og deretter gjennom refleksjon. Jeg forholder meg til recurrences både som en praksis og refleksjon, med den formodning om at innen dans og en dansers praksis så er kropp og sinn så tett sammenbundet at det er umulig å vurdere dem hver for seg. I min erfaring er det å reflektere like mye en fysisk prosess som det er en mental prosess, og det å praktisere er en konseptuell øvelse like mye som det er et fysisk arbeide.

Med #dancingrecurrences ønsker jeg å gi et innblikk inn i den kontinuerlige kunstneriske prosessen. Samtidig som jeg har stilt disse to forskerspørsmålene i mitt eget arbeid, så har de også blitt utforsket i rammen av prosektet Amphibious Trilogies av Amanda Steggell, professor i koreorgafi ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Slik sett er dette prosjektet et spennende samarbeid både i struktur og innhold. Allikevel, i den endelige presentasjonen av mitt prosjekt Dancing Recurrences vil fokuset være på #dancingrecurrences.

Den performative praksisen resulterte i tre offentlige presentasjoner ved Henie Onstad Kunstsenter i slutten av november 2019 og en utgivelse av min refleksjon i tre volum bestående av tekster, tegninger og intervjuer fra den kunstneriske prosessen.

Bedømmelseskomité: Rolf Hughes, Sophia Lycouris og Scott deLaHunta

Doktorgradsarbeidet er tilgjengelig i Kunsthøgskolens vitenarkiv KHIODA