Tre millioner til Johnslien og Schmidt

– For meg personlig betyr tilskuddet en bekreftelse på at kombinasjonen kunst, historisk forskning og kritisk teori kan bidra med ny innsikt. Et viktig poeng er da at kunstnerens undersøkelser er like tungtveiende som de akademiske. Dette er noe jeg har jobbet med siden jeg var student, men som jeg ofte har følt meg alene i. Det er veldig motiverende at DIKU støtter denne idéen ved å gi tilskudd til prosjektet «The Materiality of White», sier Johnslien.

Franz Petter Schmidt istemmer:

– Det å få støtte til dette prosjktet er en klar bekreftelse fra et fagmiljø, på at det vi har tenkt å jobbe med oppleves relevant og viktig. I tillegg er det interessant å være med på å utvikle hvordan vi forstår kunstnerisk utviklingsarbeid (KUF) her på Kunsthøgskolen. Hva vårt prosjekt kan bringe inn, også i arbeid med studenter og i forskningsledet undervisning.

Både Johnslien og Schmidt har med seg prosjektpartnere fra Universitetet i Bergen. Johnslien samarbeider med kunsthistoriker Ingrid Halland, mens Schmidts prosjekt er et samarbeid med Tim Parry-Williams, professor i tekstil, ved fakultet for kunst, musikk og design (KMD). Det er KMD som står som eier av prosjektet. For Johnsliens prosjekt er det i tillegg  etablert en utvidet prosjektgruppe bestående av forskere fra humaniora, kunstnere, arkivarer, museumskuratorer og naturvitere som skal samarbeide for å utforske tematikken. Schmidt og Parry-Williams vil også involvere aktører som spenner fra konservatorer, naturvitere og historikere til ansatte i tekstilindustrien, samt et internasjonalt fagmiljø av tekstilkunstnere.

Prosjektene kommer til å romme kunstverk, utstillinger, publikasjoner, seminarer og pedagogisk materiale. Både Schmidt og Johnslien vil også gjøre kulturhistoriske undersøkelser.

Foto: «White to Earth” av Marte Johnslien. ROM Forlag 2020. Design: Carl Gürgens.

Meningsvev og kulturarv

«Beyond Heritage: Material Meaning Making» vil utforske ideer omkring håndverk og produksjon, materiell arv og fremtid, og lesing og fortolking av regionale og nasjonale historiske tekstilpraksiser. Med veving som utgangspunkt undersøkes kunnskap, kulturarv og bærekraft. En konkret måte dette vil komme til uttrykk er gjennom undersøkelser av plantefiber.

– Når det gjelder tekstile fiber har det i Norge vært mye fokus på ull. Vi ønsker å undersøke vegetabilske fiber - en fibergruppe som er viktig i norsk kulturhistorie og en naturlig del av vår flora. Det gjelder planter som lin, hamp og nesler. Hamp er det fremdeles ikke lov å dyrke i Norge på grunn av likheten med cannabisplanten. Men hamp har et enormt potensiale i forhold til bærekraft. Hele planten kan nyttiggjøres, både til tekstiler og mat for mennesker og dyr, uten noen rester, forklarer Schmidt om prosjektet.

I prosjektet står også sentralt det å aktivere kulturhistoriske samlinger fra institusjonene som forvalter tekstilhistorie. Sentralt her er også ideen om et sosialt bindevev, som undersøkes i en norsk, og nordisk kontekst, med referanser til deglobalisering.

– Prosjektet handler om kunnskap og forflytning av kunnskap. Hvilke verdier ligger fortiden, som kan og bør hentes frem igjen og gjøres bruk av.

Hvithetens materialitet

Fra Peder Farups personlige arkiv, Norsk Bergverksmuseum. Foto: Marte Johnslien.

Protagonisten i «The Materiality of White» (MoW) er det hvite pigmentet Titandioksid (TiO2). Prosjektet vil synliggjøre hvitfargens materialitet gjennom keramiske arbeider og arkivmateriale, analyser av pigmentets norske historie og undersøkelser av det hvite fargestoffets fremtid i et kritisk perspektiv. 

– I vestlig kultur representerer fargen hvit renhet, uskyld, makt og fremskritt. Fargen hvit leses av våre blikk som noe immaterielt, men det hvite pigmentet setter dype avtrykk, forteller Johnslien.

I sitt kunstneriske arbeid vil Johnslien kritisere symbolikken ved å trekke hvitfargen tilbake til sitt mineralske opphav og sitt geografiske utspring ved å bearbeide den i keramisk skulptur. Sentrale spørsmål til utforskning er: Hvordan kan historien om verdens mest brukte pigment, fremstilt av norske fjell, være ukjent i Norge? Hvilke implikasjoner har pigmentet hatt i den moderne verden? Og hvordan skal vi forholde oss til dette «smarte» materialet i fremtiden nå som produksjonsprosessen er i ferd med å endre status fra ufarlig til miljøskadelig?

– Hvilke muligheter gir pengene for utvikling av prosjektet?

– Midlene vil gjøre det mulig å gå i dybden av historien og materialet titandioksid. Ingrid Halland og jeg har startet våre undersøkelser i arkivene til bedriftene som oppfant og som fremdeles produserer TiO2 i Norge. Disse arkivene har ikke blitt undersøkt grundig tidligere og historien er i stor grad ukjent i Norge. Forskningsmidlene vil gjøre det mulig å formidle og problematisere historien rundt hvordan norsk bergverksindustri har bidratt til å gjøre verden mer «hvit». Det er en tung, tverrfaglig og kompleks tematikk som vi nå får mulighet til å fordype oss i. Midlene gjør det også mulig å forske på materialet titandioksid i keramisk glasur for å definere de fysiske kvalitetene til pigmentet, og dette arbeidet vil bidra til forståelsen av stoffene vi bruker og omgir oss med i det daglige som materielle agenter.

Foto: Marte Johnslien på feltarbeid ved Titania AS, Sokndal.

Marte Johnslien

Marte Johnslien er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har hatt soloutstillinger ved blant annet Henie Onstad Kunstsenter (2014), Galleri Riis (2011, 2013) og Kristiansand Kunsthall (2013). Hun har deltatt på de internasjonale mønstringene Havana Biennalen (2015) og Survival Kit, Latvia (2016). Hun har deltatt på gruppeutstillinger på Museet for Samtidskunst Antwerpen (2011), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (2013), Astrup Fearnley Museet (2008, 2016) og Stavanger Kunstmuseum (2016). Hun er innkjøpt til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Henie Onstad Kunstsenter.

I 2020 disputerte Johnslien ved KHiO, og forsvarte forskningsarbeidet  « Sensitivitet  som strategi – Trepunktskonseptet i en kunstnerisk praksis»

Mer informasjon: martejohnslien.com

Foto: Franz Petter Schmidt i verksted ved Prinds Christian Augusts Minde. 

Franz Petter Schmidt

Franz Schmidt har svenneebrev som herreskredder og hovedfag i fagområdet tekstil fra Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han har hatt flere separatutstillinger, blant annet ved Oslo Kunstforening og Bomuldsfabriken Kunsthall, og er også innkjøpt til flere offentlige samlinger.

I 2018 disputerte Schmidt ved KHiO og forsvarte forskingsarbeidet « Weaving Fabrics for Suits» .

Han har sitt studio i et nedlagt og fredet veveri i sentrum av Oslo, et verksted som var en del av arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde.