-Tapet av morsmålet kan skape et stille tomrom i både kropp og sinn
Stipendiat Shwan Dler Qaradaki vant gull i prisutdelingen “Årets vakreste illustrerte bøker,” med boka Sarin. I boka skildrer Qaradaki sitt eget liv fra barndommen i Kurdistan til sin tilværelse som flyktning og kunstner i Norge.
Bokens handling starter i nåtidens Oslo, hvor Qaradaki sitter på en kafé og lar minnene føre han tilbake til en oppvekst preget av Iran-Irak-krigen, Anfal-folkemordet og borgerkrig.
-Samtidig som vi forsøkte å skape en slags normalitet i hverdagen, levde vi med konstant uro. Min far ble fengslet for sitt engasjement i den kurdiske motstandsbevegelsen, og vi lagde improviserte gassmasker av babybleier i frykt for kjemiske angrep. Den søtlige lukten av sarin- og sennepsgass – som overlevende ofte beskrev som epleaktig – fungerer i boken som et gjennomgående symbol på både personlige og kollektive traumer, forteller Qaradaki.
Sarin er en del av Qaradakis kunstneriske ph.d-prosjekt Halo of shame ved avdeling for kunst og håndverk. Prosjektet tematiserer språktap som følge av politisk undertrykkelse – med særlig fokus på tapet av kurdisk, Qaradakis morsmål.
-Sarin skiller seg fra de andre delene av prosjektet Halo of Shame ved å være mer selvbiografisk og intim. Den forsøker å bryte stillheten som preget min fars generasjon, og formidler erfaringer som sjelden har fått plass i offentligheten. Samtidig er det en bok om å leve mellom to verdener – Norge og Kurdistan – og om hvordan tapet av morsmålet kan skape et stille tomrom i både kropp og sinn, sier Qaradaki.
Sarin – En av årets vakreste bøker!
Med Sarin vant Qaradaki gull i åpen klasse under årets utdeling av prisen "Årets vakreste illustrerte bøker", i regi av Grafill. Prisen har mål om å fremme illustratørenes og tegneserieskapernes viktige rolle i dagens bokmarked, synliggjøre verdien av visuell fortellerkunst og berømme alle som bidrar til å skape et rikt univers av visuell litteratur (Grafill). Prisen deles for første gang ut i år, men har røtter i prisen Årets vakreste bøker, som har en lang og viktig tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1933. Om Sarin sier juryen følgende:
-Memoarer trenger ikke bare være forbeholdt berømtheter. Denne forfatteren forteller en historie som er så vond at illustrasjonene, selv om de ofte viser en dyster virkelighet, blir som en oase mellom tekstbolkene. Nesten femti års livshistorie manes fram i tekst og tegning, med tusj og akvarell som tidvis bringer tankene til Joe Saccos tegneseriereportasjer. Et visuelt minnearbeid som rommer savn og lidelse, men også håp og ønsket om å ta vare på det gode livet bringer (Grafill).
-Å vinne gull for Sarin i Årets vakreste illustrerte bøker betyr enormt mye for meg – både personlig og kunstnerisk. Det kom overraskende, fordi boken er ganske personlig og trist. Å få anerkjennelse for et arbeid som tematiserer flukt, traumer og tap – men også håp og tilhørighet – oppleves som sterkt og meningsfullt. Prisen gjør meg modigere til å fortsette å utforske vanskelige temaer gjennom kunsten – temaer jeg ellers ville hatt vanskelig for å konfrontere, sier Qaradaki.
Halo of shame – Et multidisiplinært prosjekt
Qaradakis ph.d-prosjekt Halo of shame består ikke bare av den prisvinnende boka, men også 33 store akvareller, fire kortfilmer vist på Cinemateket, samt en podcastserie med tittelen En aura av fornedrelse.
-Verkene kombinerer elementer fra både vestlig og østlig kunsttradisjon, og tematiserer erfaringer knyttet til krig, eksil, rasisme og kulturell fortielse. Gjennom Halo of Shame forsøker jeg å utvikle et dekolonialt bildespråk som gir stemme til en kulturarv som i stor grad har blitt undertrykt, fornektet eller ignorert. Dette arbeidet er viktig for meg fordi språk ikke bare er et kommunikasjonsverktøy – det er et sted for minne, tilhørighet, kunnskap og identitet. I konfliktsituasjoner blir språk og kultur ofte de første målene for maktens vold. Å frata et folk deres språk, er å frata dem muligheten til å forstå og fortelle hvem de er, sier Qaradaki.
-Mitt prosjekt er et forsøk på å ta dette tilbake. Det handler om å kroppsliggjøre det som lenge har vært tyst, om å gjenopprette forbindelser som ble brutt, og om å være sta – å insistere på at kunst kan være et språk når det skrevne eller talte ordet er forbudt, glemt eller undertrykt, avslutter Qaradaki.
