Statsråd Sigrun Aasland til KHiO

Etter å ha blitt ønsket velkommen og fått en kort presentasjon av Kunsthøgskolens seks avdelinger, startet omvisningen gjennom katedralen, som blir brukt til alt fra utstillinger til catwalk.

Her stod avgangsutstillingen til masterstudentene på Kunst og håndverk oppe. Blant annet trådte statsråden gjennom det aktivistiske tekstilverket Eidsvollsplass av Terje Grimen. Verket er basert på et dokumentarfoto fra en demonstrasjon utenfor Stortinget, utført av Solidaritetsbevegelsen for Palestina i Oslo.

– Det politiske er viktig her hos oss, kommenterte rektor Marianne Skjulhaug. For kort tid siden var Skjulhaug, på vegne av KHiO, sammen med 12 andre utdanningsinstitusjoner, på konstitueringsmøte for Norsk konsortium for Palestinsk høyere utdanning (NorPal) . Hovedformålet med konsortiet er å mobilisere og koordinere ressurser som kan bidra til å gjenoppbygge palestinsk høyere utdanning – og da spesielt aktiviteter rettet mot utdanning og forskning.

Videre inn på hovedscenen fikk statsråden se en undervisningsklasse med førsteårsstudenter fra jazz- og samtidsdans. Det ble snakket om viktigheten av tette undervisningsformer, som gir god oppfølging og god gjennomstrømming av studenter som uteksamineres.

– Det blir veldig kostbart, men det er viktig, sa Skjulhaug, før turen gikk videre mot utstillingslokalet Seilduken, som ligger i en annen bygning. På vei dit ble det snakket om leieforholdet KHiO har til lokalene, som er blitt spesialtilpasset til skolens behov. I januar i år gikk fristen ut for å kjøpe lokalene, noe KHiO ønsket, men Staten valgte å ikke gjøre.

– Vi var ikke så fornøyde med den avgjørelsen, smilte rektor.

Inne på Galleri Seilduken ventet masterstudent ved Kunst og håndverk, Ann Edvartsen Hay. Hennes avgangsprosjekt er knyttet til Knabengruvene, som hennes tippoldefar eide frem til første verdenskrig. Råmaterialet molybden ble utvunnet fra gruvene og brukt til tanks og tungt artilleri. De allierte teppebombet gruvene i 1943, fordi de ikke ville at tyskerne skulle få tilgang til materialet. Flere arbeidere og tvangsarbeidere ble drept. Etter krigen mistet gruvene sin verdi. Hay har reflektert rundt etikk, og hvordan levninger etter krig og industri fremdeles i dag påvirker dagens klima og geopolitikk. Hun fortalte at hun i mange år før sin master hadde planlagt at en utforskning rundt gruvene skulle bli hennes masterprosjekt.

– Med KHiO i ryggen har det vært lettere å få tilgang til arkiv og forskningssamarbeid, forklarte Hay, som blant annet har samarbeidet med en professor i geologi ved UiO.

Aasland, Skjulhaug og Hay, snakket om hvordan historier rundt gruver som denne, har fornyet relevans i dag. De stoppet også opp ved to andre verk, laget av Hay, utformet som tanksstoppere, lignende de som blir brukt i krigen i Ukraina og som har blitt sterke symboler fra både 1. og 2. verdenskrig.

Aasland spurte hva som ville skje med denne utstillingen videre, og Hay fortalte at nå skal hun i gang med å søke midler til å lage en fotobok. 

– Ja, og kanskje det kan bli en utstilling i Kunstsiloen i Kristiansand, som ligger i nærheten av gruvene, foreslo en engasjert statsråd.

På tross av stramt dagsprogram, tok statsråden seg tid til også å se på andre verk i utstillingen, og rektor fortalte om den store utviklingen kunstfeltet kunst og håndverk har vært gjennom og hvordan det har utvidet vår forståelse for kunst.

Solveig Styve Holte, stipendiat på Dans, snakket med Aasland om ph.d.-programmet vi har på KHiO. Et unikt program i internasjonal sammenheng, forankret i kunstpraksis.

– Ph.d.-programmet vårt har en stor offentlig side, 70% av graden er resultat i form av verk eller forestillinger. Det kan være at du jobber mot et stort sluttprosjekt, eller har mange visninger i løpet av graden.

Ph.d.-arbeidet ved Kunsthøgskolen er avgjørende for fagfeltet som våre bachelor- og masterstudenter orienterer seg mot. Holte har selv opplevd at det tidligere har vært få tekster om fagfeltet dans, sett i forhold til nå.

– Kunst er uttrykk på tvers av grenser og språk, og for å formidle disse uttrykkene er det også viktig å være internasjonale, kommenterte rektor.

Stipendordninger er viktige for Kunsthøgskolen for å opprettholde internasjonalt arbeid, og sammen med andre KDA-institusjoner (kunst, design og arkitektur), ønsker vi oss inn i Forskningsrådet.

Rektor var også innom de utfordringene studieavgiften har gitt til Kunsthøgskolen og bekymringen for hva bortfallet av internasjonale studenter betyr for læringsmiljø og studiekvalitet. I skrivende stund er det bekreftet at regjeringen vil fjerne både språkkrav til stipendiater og forskere, og, ikke minst at det blir opp til institusjonene selv om de vil ha studieavgift. Det er svært gledelig. 

Videre ble det snakket om at alle fagene her retter seg mot offentligheten.

– KHiO har over 200 gratis arrangementer i løpet av et år. Vi er som et kulturhus, i tillegg til en utdanningsinstitusjon. Da avgangsutstillingen til bachelorstudentene på Kunstakademiet åpnet i lokalene til Oslo Kunstforening i vår, hadde de et svært godt oppmøte med 700 besøkende, fortalte Skjulhaug. – Og det er flere "lesere" enn til en tradisjonell bacheloroppgave! kommenterte Aasland.

Litografiverkstedet er et av nesten 30 verksteder på KHiO. Her ventet verksmester Erik Solheim, for å fortelle om hvor viktig trykkekunsten var for demokratiet allerede i 1700-tallets Frankrike og hvordan den har utviklet seg fra masseproduksjon til kunstuttrykk.

– Litografi krever et velutstyrt verksted, og dette verkstedet er det, vil jeg si. I tillegg til studentene som arbeider her, brukes det av profesjonelle som jobber innen faget. Håkon Gullvåg, Bleken, ja, de fleste har vært innom her. Nå er spørsmålet hva vi gjør videre – verkstedet er en stor kapital for KHiO, det er også en mulighet til å initiere og skape historien selv.

På arbeidsbordet lå et trykk med ordet Activists og et stort ark med mange, mange ord trykket på et 1,5 meter langt, eksklusivt, japansk risopapir. Solheim rullet arket utover bordet – og rektor Marianne Skjulhaug forklarte at dette var fra prosjektet Forbidden Words, initiert av Tiril Schrøder, professor ved Kunst og håndverk. Schrøder har invitert alle ansatte og studenter på KHiO til å bidra med å illustrere ord som amerikanske myndigheter nå forbyr utdanningsinstitusjonene sine å forske på. Litotrykket er Erik Solheims bidrag og Aasland fikk med seg et nummerert eksemplar, og det spesialdesignede risotrykket designet av Mikal Diego Rojas Bøckman, student ved Design, trykket på printshop av Brynhild Seim.

– Dette er en måte å bidra i debatten og alle på KHiO er invitert med, forklarte Skjulhaug.

– Det er nesten så man får lyst til å rope ordene, svarte Asland.

– Vet du, jeg må fortelle om da jeg fikk valget om å bli i stillingen som dekan for arkitektur og design ved NTNU, eller takke ja til å bli rektor på KHiO. Jeg stilte meg spørsmålet: "Hvor vil jeg utgjøre størst forskjell i det grønne skiftet?". Jeg kom frem til at det er her, på KHiO. Forståelsen og viljen til å formidle er stor her.

– Jeg tenker også at du kan gjøre en større forskjell her, kommenterte Aasland.