Sommerteatret 50 år!

– Vi sover her to og to, for å passe på teltet og holde vakt, forteller Hibba Najeeb. Hun og Conrad James McLean har sovet i teltet denne natten. Og de viser litt lattermildt frem at de har både hammer og klubbe tilgjengelig om det skulle bli noe bråk. Hibba har glemt ullsokker og Conrad ullgenser, så litt hustrig har natten vært. Men nå skinner solen og etter en tannpuss borte ved vannslangen, er de snart klar for dagens første økt sammen med resten av klassen og regissør Petter Winther.

– Vi intervjuet mange da vi skulle ansette regissør. Petter kom inn og nærmest pitchet denne forestillingen, han var allerede godt i gang med å skrive og hadde tegnet noen flotte skisser av scenografien, forteller Conrad. - Men han var ydmyk på at vi ikke måtte velge han, han hadde bare veldig lyst.

Teaterhøgskolen legger til rette i timeplaner og i ressurser for at studentene skal holde i et prosjekt som viser dem hva kollektivitet er. Teknisk avdeling hjelper dem når teltet i Frognerparken skal settes opp, men studentene må selv være med å reise teltet og er ellers ansvarlig for hele produksjonen – inkludert å ansette regissør. Etter hvert som årene har gått har det blitt et prosjekt spesifikt for andre klasse på bachelor i skuespillerfag.

– Vi hadde mange flinke, spennende folk på intervju, men siden Trollmannen fra Oz var et av stykkene vi hadde vurdert å spille, følte vi at dette var et tegn, forteller Hibba. – Og Petter er helt fantastisk, et multitalent. Han har som sagt designet scenografien og tilpasset stykket, i tillegg har han komponert musikken og han lager også rekvisitter. På privaten har han to små barn som skal leveres i barnehagen, mannen har vært bortreist i en uke, så nå har han har vært alenepappa og så spiller han attpå til to roller på Det Norske Teatret – Hertug Ekle i Frost og Patricius i Caligula på Det Norske Teatret!

Conrad nikker og kommer med enda flere gode skussmål og hjertelige erklæringer om regissøren deres. – Petter legger inn hjerte og sjel, han er skikkelig fin og vi er veldig heldige som har han.

Og det er ikke bare Petter Winther som må trå til med mange hatter for å komme i mål med sommerteater i Frognerparken, studentene får virkelig testet seg ut. De har stått på med alt som skal til for å få i havn en forestilling og en scenografi å spille i. Arbeidsoppgaver er fordelt mellom studentene, promotering, publikumsansvarlig, økonomi, produsenter, teknikk og kioskansvarlig, søknader og sponsing. I tillegg har kjærester, foreldre, søsken, venner og venners-venners-venner, fedre og stefedre sammen, trått til med alt fra snekring, maling, kjøring, henting, nettside, foto og film. Det blir særlig nevnt at foreldrene til Nora (Moseid) har bygget hele grunnscenografien og kjørt den fra Søgne til Oslo! To pianoer, sofaer i loungeområdet og senger har de funnet gratis på finn.no.

– Det er en veldig god erfaring, sier Conrad.  – Vi fungerer nærmest som et kompani, alle har sine roller. Og vi kan ikke være bortskjemte skuespillere. Det er en veldig dugnadsånd, folk viser seg å ha ekspertise på ting man ikke ante man trengte. Og vi må finne ut av hva vi liker å holde på med av de forskjellige arbeidsoppgavene. Det er rett og slett en smak av å stå på egne bein. Ingenting kan sammenlignes med denne opplevelsen.

– Ja, vi vokser veldig av dette prosjektet, nikker Hibba. – Vi har laget egen bedrift og er registrert i Brønnøysundregisteret. Nå ser vi virkelig at dette er en kollektiv kunstform. En forestilling står på skuldrene av dyktige scenografer, regissører og andre kunstnere og håndverkere.

– Vi må skryte av Karina (Walgermo Johnsen) også!, skyter Concrad inn. – Det er scenografiassistenten. Hun har gjort underverker og vi hadde ikke klart det uten henne. Hun har jobbet overtid og jobbet i mange timer for å hjelpe oss med scenografien – hun er en helt!

Et avbrekk fra hodet

Det nærmer seg første sceneprøve for dagen og flere studenter dukker opp.

– Det er ganske intenst, vi holder på hele tiden, sier Ken-Philippe Tete.

– Ja, vi jobber nærmest hele tiden, men jeg synes prosjektet er et deilig avbrekk fra hodet, supplerer Randin Mikael Kummeneje. – Det er så intenst å gå på Teaterhøgskolen, man skal granske sitt indre, jobbe med språk, dialekter – her kan vi jobbe praktisk og det synes jeg er godt.

De andre er enig i at det er intenst på forskjellige måter.

– Ja, jeg som er dansk må si jeg fikk meg en overraskelse over all jobbing med språk på Teaterhøgskolen, jeg reflekterte ikke helt over det da jeg søkte hit, sier Sebastian på godt norsk og ler.

– Vet du, sier Conrad, – når man skal feste banneret for sommerteateret i toppen av teltet, så må vi klatre opp en line til toppen av teltet.

Ken og Sebastian forteller at det var de som hadde ansvar for vakthold og bodde i teltet da det var styrtregn.

– Vi ble ikke våte, men det kom vann inn i midten over scenen og det blåste godt inn mellom teltdukene. Vi sov ikke akkurat så mye den natten.

At det er femtiende året studenter fra Teaterhøgskolen arrangerer sommerteateret i Frognerparken er ekstra spesielt siden det hvert år har vært opp til studentene som de vil gjøre det eller ikke.

– Vi har aldri følt på noe press på at vi må gjøre dette, men det har heller aldri vært et spørsmål om å ikke gjøre det. Dette er jo en av de store tingene med å gå på Teaterhøgskolen, nærmest som russebuss – alle som begynner som studenter her kjenner til Sommerteatret og gleder seg til det, sier Conrad. –  Prosjektet starter tidlig, jeg husker ikke når vi begynte å snakke om det, men det må har vært i førsteklasse en gang. Første klasse nå snakker om at de vil spille til neste år.

Men det er en utfordring med tanke på neste år – teltet. Det er en historie i seg selv.

"Full circle"

– Ja, det begynte jo i 1989, forteller Arvid Andresen på telefon, han var ansvarlig for sceneteknisk i mange år ved Teaterhøgskolen. – Før så spilte jo studentene uten telt foran Oslo Bymuseum, men så ble det oppdaget en urtehage i grunnen under der studentene spilte, så da kunne de ikke stå der lenger. Da var det på tide å tenke nytt.

Arvid forteller at han sammen med Morten Krogh, som var rektor ved Teaterhøgskolen den gangen, kjøpte et gammelt bedehustelt fra Sverige.

– Det teltet betalte Teaterhøgskolen for, og så fant vi en ny plass i Frognerparken for studentene. Men det var jo et gammelt stofftelt, så i 2003 ble telt nummer to kjøpt inn av Kjetil (Skåret, teknisk produsent). Nå er det blitt morkent også, og etter sommerens forestilling blir det ikke flere forestillinger i det teltet. Nå er det jo så dårlig økonomi, så vi er litt spent på hva som skjer fremover, sier Arvid, som nå er pensjonist. – Du vet, det er jo alltid et voldsomt opplegg hvert år når nye studenter skal ha opp det teltet, det har vært mye greier der, humrer han.

Vi tar også en telefon til teknisk produsent på KHiO, Kjetil Skåret, for å finne ut hva som skjer fremover. Han forteller at det stemmer at han kjøpte telt nummer to, men i august blir det kastet og økonomien strekker dessverre ikke til å skulle kjøpe et nytt. Men kanskje noen andre på huset er i gang med en plan?

Tilbake i teltet forteller Hibba om da de satte opp teltet i år.

 – Anders (Hamre), en av de fra sceneteknisk som hjelper oss å sette opp teltet, fortalte at nå har han satt opp teltet for 20. gang. Han begynte da Pia Tjelta var student, og nå er datteren hennes Sofia med, så han synes at det passer perfekt at det er siste runde med akkurat dette teltet – “full circle” liksom.

Å spille for barn

Conrad forteller at det har vært hyggelig å ringe rundt til barnehager for å skaffe publikum.

– Det er så mange barnehager som har det å besøke Sommerteatret som en tradisjon. Jeg er veldig spent på å spille for barn, jeg har ikke prøvd det før. Vi har fokus på at vi ikke skal virke fordummende, men vi vet jo ikke helt hva det vil si å spille for barn. Dette er eneste mulighet vi har som studenter for å spille teater for barn. Vi kommer i alle fall til å tillate oss å være mer fysisk og spille mer med stemmer – rett og slett være åpen for mer tulling.

Det er ikke mange av studentene som har erfaring med barneteater, men Hibba forteller at hun har vært med på å sette opp en barneforestilling med Nordic Black Xpress tidligere.

– Barn kan bli veldig engasjert og er ikke redd for å involvere seg. Men har man først åpnet døra for involvering fra publikum, er den gjerne vanskelig å lukke. Jeg husker at jeg og en annen skuespiller skulle få hjelp fra barna med å telle til tre, men det stoppet ikke der, noen talte til seksti-ti-sju og det som måtte falle dem inn. Så vi hadde utfordringer med å finne veien videre i forestillingen, ler hun.

Starten på det hele

– Tilskuerne på barneteater er ubønnhørlige, kjeder de seg gir de tydelig tilbakemelding, sier Bentein Baardson, som sammen med Ellen Horn startet tradisjonen med barneteater i Frognerparken i 1974.

– Ellen var gift med Per Horn og han var teknisk sjef på Oslo Nye. Da vi startet opp i 1974, var det med studenter fra alle klassene. Fenomenale Per reddet det meste når det oppstod problemer og motsetninger. Han ble en mentor for oss alle, forteller Bentein Baardson.

– Hensikten var å få prøve seg i barneteater, flere hadde ingen erfaring i teater for tre generasjoner og barn som publikum er ingen dans på roser, teaterformen krever en dialog med publikum, en kommunikasjon som er direkte og umiddelbar. Dialogen kan få preg av improvisasjon og diskusjon – nesten teatersport, og mange er ukjente med, og kanskje også redde for, den form for teater. Enkelte opplevde uteteater for første gang også, og man lærte tidlig i spilleperioden at regnbyger krevde både kraft, tydelighet og autoritet av samtlige medvirkende.

Baardson forteller at telt var en luksus de ikke hadde råd til.

– Publikum stilte i all slags vær. Vær var en viktig del av forestillingen, kostymene måtte tørkes av den enkelte, og mot slutten av spilleperioden var alle blitt døpt tilstrekkelig og spilleplassen var en sørpete leiredam. Men vi hengte opp en lerretsduk mot hovedgården på grunn av de mange som skulle på do fra kafeen der og som moret seg med å rope Bø! til barna. Uteteater er tøft.

Han forteller at alt var spartansk og krevde samhold og samarbeid på alle plan og funksjoner, de hadde minimal bemanning og teknisk assistanse, men det var sterkt å kjenne hva ensemblekraften gav av energi til hele truppen.

– Det er ikke avgjørende å ha et telt, men det er en stor hjelp under både prøve- og spilleperioden, og vi håper det blir en løsning for et nytt telt. Det har hatt mye å si for publikum, at de vet på forhånd at det spilles uansett. Som igjen blir viktig for økonomien og lønna til de medvirkende. Men først og fremst er Sommerteatret en viktig del av en utdannelse, en erfaring eller praksis som er konkret. Ellen er veldig opptatt av hvor vanskelig det er å få faste jobber nå, før fikk jo alle som gikk på Teaterhøgskolen jobb. Så sommerteater er krevende og utfordrende og en ekstra viktig erfaring nå som det er så viktig å kunne stå på egne bein som skuespiller.

Fortsettelsen

I innspurten av opptaksprøver til Teaterhøgskolens registudium, klarer vi å huke fatt i Victoria Meirik, dekan for Teaterhøgskolen. Vi lurer på hva hun kan fortelle om tradisjonen med Sommerteatret og muligheten for fortsettelse.

– Dette er en unik mulighet for studenter å skape sitt eget teater og lære seg om kollektivitet, sier Meirik. – Som skole ønsker vi at studentene skal få finne ut selv hva de ønsker fremover. Teknisk avdeling har i alle år holdt i teltet, men nå er det blitt for gammelt. Så nå må studentene ut og skaffe nytt telt, eller tenke helt nytt slik generasjonene før dem. Det er litt av oppgaven. Og det er allerede gode planer, sier Meirik og forteller at neste års studenter kommer til å søke om støtte til nytt telt sammen med Teaterhøgskolen.

– Opera, Dans og Teater har også snakket om å søke sammen om et telt for å videreføre barneteater på hele scenekunst. Vi er veldig glad for ønsket om å se på om scenekunst kan gå sammen og samarbeide rundt dette. Sommerteatret har skapt en forståelse av kollektivitet og for hele teatrets bestanddeler. Jeg tenker det er avgjørende at studentene får til et eget prosjekt i en svært lærerstyrt hverdag.

Meirik forteller at Teaterhøgskolen har lagt til rette for at studenter skal drive med barneteater i alle år. Det var tidligere en del av studieplanen frem til 2018, men Teaterhøgskolen ønsket at dette skulle styres helt og holdent av studenter da Teaterhøgskolen mente at i dette lå noe av læringen og det å forstå hvordan man lagde teater for et publikum.

– Vi legger til rette i læring og i timeplan samt med bistand fra teknisk at studenter skal få dette til. Det at studenter velger regissør, velger materiale og står for et prosjekt er en læring knyttet til å ha fullt ansvar for materialet de møter publikum med, og Meirik legger til at Teaterhøgskolen ser videre på et delt eierskap om veien videre.

– Vi på Teaterhøgskolen er veldig stolt av at studentene ønsker å fortsette med barneteater og vi håper de vil utfordre sjangeren videre. I norsk teater har det vært en enorm utvikling innenfor barneteater og vi ser frem til at studentene er med på denne utviklingen.

"Are you a friend of Dorothy?"

Klokken har tikket seg over ti. Regissør Petter Winther er forsinket etter levering i barnehagen, og en gjeng med studenter er forsinket fordi de rydder ut av scene 7 på KHiO, før skolen stenger for sommeren og gulvene skal vaskes og bones.

Petter er den første som dukker opp, sammen med en ungdomsskoleelev som skal få bli med i dag på arbeidspraksis. Så kommer studentene, de bærer på bager og kofferter. Ungdomsskoleeleven blir raskt satt i arbeid med å bære vekk sengene, for nå skal de straks i gang på scenen. Men først må alt altså bæres på plass og i det lille glimtet av tid, rekker Petter å si noe om hvorfor han så gjerne ville ha denne jobben og hvorfor denne forestillingen er så viktig for han.

– Åh, Sommerteatret, jeg har sett det en million ganger og gjort det selv i 2015, da vi spilte Pinocchio. Det er et format jeg er veldig glad i. På en måte er det som å spille på hovedscenen, samtidig som det er veldig intimt. Vi bruker analoge virkemidler, lyd og teatermagi skapt av ensemblet. Nå har jeg i tillegg to små barn selv og så har jeg alltid vært i kontakt med mitt eget indre barn.

Han forteller at historien om Trollmannen fra Oz har han hatt et nært forhold til fra han selv var barn.

– Historien har et ekstra sterkt rotfeste for de som er skeive i engelsktalende land. “Are you a friend of Dorothy?” er kode for å være skeiv. Det handler om individer som er annerledes, som tror de må endre seg for å bli hele, men reisen endrer innstillingen deres og de skjønner at de er bra nok. Dette er historien for alle som føler seg annerledes.

Den versjonen studentene skal spille av Trollmannen fra Oz er ikke helt den samme som boka eller filmen. Dorothy er mer en drivende karakter og også de andre karakterene går mer aktivt inn for de tingene som skjer underveis. Petter forteller at selv om det ser veldig grått ut på scenen nå, så kommer det til å bli en fargerik forestilling.

– Dorothy bor på et sted der alt er grått, men skjult bak alle disse grå dørene er masse farger, man reiser gjennom regnbuen – bak dørene er rødt og oransje, gult og grønt, blått og lilla ...

Så er plutselig alle studentene på plass og dagens første økt kan begynne. Petter tar ordet.

– I dag fikk vi en skikkelig skeiv start, men det er ikke noe galt med å være skeiv som vi vet.

Studentene humrer og Petter parerer:

-Dadjokes, they keep coming! Ok, da starter vi med scene tolv!

– Det blir spektakulært - det er planen!

Opera for barn

I sommer blir det også tilbud til barn fra Operahøgskolen. Anna Einarsson, dekan ved Operahøgskolen forteller at de er inspirert av Sommerteatret til skuespillerstudentene.

– Det er helt fantastisk hva de har fått til over mange år. Vi hadde tenkt å spille i teltet slik som dem, men fikk beskjed om at etter deres forestilling blir det ikke flere forestillinger i det teltet. Derfor blir det sommeropera for barn på Grønland istedenfor, på Nordic Black Theater.

Sommeroperaen er et pilotprosjekt støttet av Sparebankstiftelsen, som forhåpentligvis blir et årlig operatilbud i sommerferien for barn og unge i Oslo.

– Å kunne tilby et lavterskel operatilbud for barn og unge i sommerferien er viktig. Vi tenker at det kanskje kan så et frø og muligens rekruttere både nye sangere og et nytt publikum. I tillegg er det utrolig verdifullt for våre operastudenter å lære seg entreprenørskap, søke penger og sette opp egne prosjekter.

Følg studentene på Instagram @sommerteatret Der finner du blant annet presentasjon av alle som spiller i Trollmannen fra Oz og en veldig fin video av Ellen Horn og Bentein Baardson, laget av Edvard Arntzen Karijord! 

Billettbestilling med nøyaktig informasjon om tider finner du på studentenes nettside Sommerteatret 2024 Spilleperiode er 21.06 - 26.07.

Rolleliste

Eline Torsdatter Karijord: Dorothy
Randin Mikael Kummeneje: Onkel Henry / Munchkin / Ape / Kråke / Levende valmue / Byfolk i Smaragdbyen
Nora Moseid: Tante Em / Munchkin / Ape / Kråke / Portvakt i Smaragdbyen
Ken-Philippe Tete: Den gode heksa fra Nord / Levende valmue / Byfolk i Smaragdbyen
Hibba Najeeb: Den gode heksa fra Sør / Levende valmue / Portvakt i Smaragdbyen / En annen nabo
Sofia Tjelta Sydness: Den onde heksa fra Vest / Milly
Jonas Skjelde: Fugleskremselet / Frank
Sebastian Sergio Tao Fogh: Blikkmannen / Munchkin
Idun Aasheim Mykland: Løven / Munchkin / Tilly
Conrad James McLean : Trollmannen / Munchkin / Ape / Kråke

Kunstnerisk team

Regi: Petter Winther (komponist, har designet scenografien, klesdesigner, stykket er dramatisert av Petter)
Regi ass: Christian Henrik Curcan Sørbye
Skredder: Jorge Lera
Dramaturg: Julie Støp Husby
Scenografi ass: Karina Walgermo Johnsen
Lysdesign: Olaf Aadne
Musiker: Thomas Gunnari Røtting

Sommerteatrets oppsetninger

1974 Snehvit og dvergene

1975 Konge uten krone

1976 Riddar Bolle

1977 Klovnen Beppo

1979 Så lenge trærne vokser og flodene renner

1980 Sjørøverne på diamantøya

1981 Den modige lille munken og keiserskatten

1982 Hurra for fru Jensen

1983 Kongens hjerte

1984 Alf Prøysen's Sirkus Mikkelikski

1985 Blekkfrid Blekksprut ordner opp

1986 Robin Hood

1987 Askepott og Lillemus-mei

1988 Odin den enøyde

1989 Hemmeligheten Katmandar

1990 En midtsommernattsdrøm

1991 Trollspeilet

1992 Den magiske timen

1993 Den blinde dronningen

1994 Dyrene i Hakkebakkeskogen

1995 Alice i Eventyrland

1996 Robin Hood

1997 Rottefangeren fra Hameln

1998 Jungelboken

1999 Heksene

2000 Charlie og sjokoladefabrikken

2001 Skatten på sjørøverøya

2002 Aladdin

2003 Leopard i parken!

2004 Alice i Eventyrland

2005 Snedronningen

2006 Peer! (Peer Gynt)

2007 Statuene lever

2008 Jungelboken

2009 Robin Hood

2010 Momo eller kampen om tiden

2011 Pirater (Skatten på Sjørøverøya)

2012 Peter Pan

2013 Hans og Grete

2014 Aladdin og den vidunderlige lampen

2015 Pinocchio

2016 Ruffen og den flyvende hollender

2017 Alice i Eventyrland

2018 Min venn, romvesenet

2019 Jakten på nyresteinen

2020 Den lille havfruen...fortalt av en gjeng pirater!

2021 P for Per!

2022 Peter Pan

2023 Robin Hood

2024 Trollmannen fra Oz