Seks forskingsmillionar til grafisk design og illustrasjon
Heile kollegiet på sju tilsette ved grafisk design og illustrasjon har gått saman om prosjektet Formskifter. Gjennom to år skal dei forske på kva endringar publisering og vår visuelle offentlegheit gjennomgår som følgje av dei store endringane teknologiutviklinga fører med seg. Tildelinga på 6 millioner kroner kjem frå Program for kunstnarisk utviklingsarbeid.
Mykje vert skrive og tenkt rundt kva konsekvensar digitalisering har for kultur og samfunn. Endringane blir diskutert og forska på ein rekke stader, men få har sett på kva endringane inneber for skaparane frå eit visuelt perspektiv. Det er nettopp dette dei tilsette ved grafisk design og illustrasjon skal gjere utforske gjennom sju delprosjekt der dei kvar for seg vil utvikle kunstnarlege resultat i form av bøker, podkastar, digitale publikasjonar og utstillingar. Prosjektleiar er Andreas Berg, professor i illustrasjon, vi spør han kvifor kollegiet har gått saman om prosjektet.
– For alle med over 50% stilling er forskingstid skrive inn i arbeidsavtalen, men når du jobbar deltid og berre nokre år, så har du lite tid og det blir veldig ofte vagt kva forskinga er og kva som er målet. Så vi jobbar med å skape ei forskargruppe på vår eigen arbeidsplass for å skape synergieffekt, der vi rettleiar kvarandre og har eit felles mål.
Intimate relationship av Siri Dokken for Nytt Norsk Tidsskrift, 2017.
I prosjektet sitt Til omplassering, vil Dokken sjå på kva moglegheiter som fins i vår samtid for at satire skal treffe ei breiare offentlegheit.
Dei seks millionane skal i hovudsak gå til lønn, slik at dei med deltidsstillingar får tid til å forske. I tillegg vil halvparten bli brukt til ei ny stipendiatstilling.
– Kunstnarleg forsking som kompetanseområde er ikkje så lett. Alle som er interessert er einig i at forsking trengs, men det er vanskeleg, for ikkje å seie, nærast umogleg å etablere kriterium for kunstnarleg forsking.
– Sjølvsagt er det mogleg å trekke fram gode eksempel på kva kunstnarleg forsking er, men vegen fram er ofte vag. Det er eit vanskeleg felt å gje seg inn på. Og i konkurranse med undervising og eigen praksis, er det dessverre slik at det ofte blir vald vekk.
Eit vesentleg poeng i prosjektet er å involvere studentar ved avdelinga. Dette vil skje ved at tematikken blir inkludert i undervisingsopplegg, forelesingar og praktisk arbeid. Studentane vil på denne måten bli ein del av dei pågåande fagleg e samtalane, samtidig som prosjekta får nyttige bidrag frå kommande utøvarar i faga.
– Eg trur det er viktig at yrkesfolk formulerer seg. Elles vil andre gjere det for oss. Eg tør påstå at KHiO truleg inneheld den største samlinga av grafiske designarar og illustratørar i Noreg, og er dermed eit unikt kreativt sentrum. Vi er ikkje økonomisk oppbunde på same måte som nokon som arbeidar hos andre institusjonar eller kommersielt. Vi er ein hub der saker kan skje og vi meiner det også er vårt ansvar å få ting til å skje. Med dette prosjektet vil vi styrke faget og skulen og vi håpar at vi med denne måten å organisere oss på også kan vere eit godt eksempel for andre.
Ane Thon Knutsen vil i sitt prosjekt Parallakse. Forflytning og trykkpresse utfordre vante lesemåtar gjennom kunstnarbøker og installasjonar med utgangspunkt i korleis sjølve formgjevinga påvirkar litteraturen. Ho ser på historiske kunstnarlege handverksstrategiar og kva dei kan lære oss i dag.
Makt og magi
Målet for prosjektet Formskifter er ny kunnskap om eit av vår tids mest brennbare tema. Korleis endrar maktforhold seg grunna endringar i publisering, og kva med mediale forbruksmønstre og vårt forhold til etterretteligheit og sanning? Og ikkje minst korleis kjem det til å sjå ut?
– Vi veit ikkje kva som vil skje i framtida og korleis vi vil bli påverka. Kanskje alt blir gratis og tilgjengeleg for alle, men truleg ikkje. Uansett blir føresetnadane for kreativitet påvirka, seier Andreas Berg og trekk fram kunstnaren Ai Wei Wei.
– Ai Wei Wei vaks opp i Kina som sonen til ein poet. Faren vart tidleg med i kommunistpartiet og fekk ein posisjon der, men då Ai Wei Wei var barn, vart han fengsla som dissident, fordi han var borgarleg. Ai Wei Wei vaks opp saman med faren i ein omskuleringsleir. Det var ein tøff oppvekst, men i starten av 1980-talet fekk han sjansen til å komme til New York for å utdanne seg til kunstnar. Etter to tiår vende han tilbake til Kina. No bur han i England og er vel nærast det vi vil kalle ein superkunstnar.
– Kunsten til Ai Wei Wei er lett tilgjengeleg, men hans misjon er alvorleg. Ytringsfriheit er eit sentralt tema. Ai Wei Wei arbeida mykje med sosiale media før den kinesiske staten stengde ned dei moglegheitene og det var truleg aktivitetane hans der som fekk han fengsla.
– Veit du at på 90-talet var kopimaskin ulovleg i Kina?, spør Berg.
– Det var ulovleg å mangfaldiggjere noko utan at styresmaktene hadde oversikt. I Sverige, der eg kjem frå, har det sidan 1600-talet vore slik at trykt materiale skal sendes til Det kongelege bibliotek. I dag inneber det ei gullgruve for forskinga, men det var opprinnleg ein konsekvens av sensur, for det handlar om kontroll. Dei som bestemmer har alltid vore opptekne av publisering.
Frå Ane Thon Knutsen sitt prosjekt Parallakse. Forflytning og trykkpresse
– På sosiale media er det slik at bryster og brystvorter ikkje skal visast. Nokon vil kanskje seie at det har vore meir enn nok av det oppover i historia, men konsekvensen er at dei medvite blir sletta og forsvinn ut av kunsthistoria.– Bilete er makt og magi – det er det illustrasjon handlar om og det er mellom anna dette vi vil forske på.
Forskingsprosjektet er eit initiativ av Martin Lundell, professor og fagansvarleg for grafisk design og illustrasjon, og skal gå over to år.
Dette er dei sju delprosjekta
Andreas Berg: Illustrasjonsundervisning i algoritmenes tid
Andreas Berg er professor i illustrasjon ved KHiO, og er en svensk illustratør, lærer og forfatter. Han har tegnet i Sveriges største aviser og publisert flere bøker. Han spør seg hvordan digitaliseringen påvirker illustrasjonskunsten, og hvordan den undervises. Berg ser illustrasjon som et språk som utvikler seg parallelt med det talte og skrevne språket. Denne holdningen forutsetter det trykte mediet som et avansert kulturuttrykk, i et mulig motsetningsforhold til digitale medier. Prosjektet søker et verbalt språk for et visuelt fag og ser det som en forutsetning for undervisning. Prosjektet tar for seg perioden fra begynnelsen av digitaliseringen til i dag – og ser fremover i tid. Prosjektet gjøres som en podkast, der fraværet av bilder er utgangspunktet. Håpet er å utvikle språket som brukes når vi snakker om illustrasjon, med utgangspunkt i undervisning. Episodene vil være tematiske fra det nåtidige til det historiske. Gjestene kan være
utøvere, eksperter eller studenter.
Siri Dokken: Til omplassering
Siri Dokken er professor i illustrasjon ved KHiO og en av landets ledende avistegnere. Hun har siden 1995 levert kommentartegninger til norsk presse. I de senere årene har presset økonomi i kombinasjon med frykt for reaksjoner gjort at pressen ikke prioriterer satire. I en polarisert medievirkelighet ser det ut til at både utgivere og lesere i større grad velger bort det som utfordrer allerede inntatte standpunkter. Som følge av dette er den grafiske satiren som publiseres, mindre konfronterende. Samtidig endrer digitaliseringen hvordan illustrasjoner forstås, og toleransen for flertydighet minsker. De konkrete rammene for format, tid til persepsjon og hvilken kontekst en illustrasjon oppleves i, er også dramatisk endret. Dokken vil undersøke hvordan disse endringene påvirker feltet. Hvilke muligheter finnes nå hvis satire skal treffe en bredere offentlighet? Metoden vil være å hente frem eldre tegninger og omforme dem basert på samtidens nye premisser. Funnene blir grunnlag for samtaler og en utstilling.
Stefan Ellmer: Mot typografien!
Stefan Ellmer er høyskolelektor ved KHiO, og er en prisvinnende østerriksk skriftdesigner som driver det Oslo-baserte skriftstøperiet Pyte Foundry. På engelsk brukes lettering om spesiallagede bokstavformer, i motsetning til typografien, som er et modulært system for reproduksjon av skrift. Prosjektet undersøker lettering på bokomslag i lys av teknologiske, estetiske og kommersielle utviklingstrekk. Eksperimenter med bokomslag skal gjøres i en rekke teknikker, både digitalt og analogt. Som en visuell reaksjon på bokens innhold skal alt fra formgiving til salg og markedsføring, både fysisk og digitalt, undersøkes. Prosjektet skal også forankres i undervisning, både praktisk og teoretisk. Denne tilnærmingen til skrift er en videreføring av skrifttradisjonen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, forløperen til KHiO. Arbeidshypotesen er at i en tid da håndskrift blir erstattet av digitale metoder, kan spesiallagde bokstavformer gi en ny bevissthet om samspillet mellom form og innhold.
Lotte Grønneberg: Den digitale kunstnerboken
Lotte Grønneberg er førsteamanuensis ved KHiO. Hun er grafisk designer og driver designstudiet Eller med a. Med en endret visuell offentlighet som bakteppe og den fysiske kunstnerboken som utgangspunkt utforsker prosjektet hva en digital kunstnerbok kan være. En kunstnerbok er en utgivelse med kunstnerisk verdi som objekt eller i sin intensjon. Den eksisterer mellom kunst, design, litteratur og boktrykkerkunst. Det er en økende interesse for det taktile ved bøker, og prosjektet vil undersøke dette overført til en digital kontekst. For en bok er publiseringshandlingen (distribusjon og formidling) avgjørende. Derfor kan en digital utgivelses handling undersøke sirkulasjon av kapital, makt og verdi. Hvilke prosjekter blir en del av offentligheten, og på hvilken måte? Ulike metoder for digital publisering vil undersøkes gjennom et knippe digitale utgivelser hvor både i innhold, form og distribusjon utforsker bokmediets muligheter og begrensninger.
Rune Helgesen: Mine dager som anonym formskjærer
Rune Helgesen er høgskolelektor ved KHiO. Han er utdannet ved Statens kunstakademi med virke innen grafikk og video. Kistebrev var populære folkelige bilder fra 1600-tallet og fremover. De var håndkolorerte tresnitt om dagsaktuelle hendelser, ofte med satirisk innhold. De kom i store opplag, kostet lite og ble laget av ukjente formskjærere. De var ofte vanlige folks eneste tilgang på bilder, og de fikk stor betydning for bildeforståelsen. Etter hvert flyttet de fra kistelokket til stueveggen og er slik forløperen til masseproduserte bilder i våre hjem. Kistebrevene ble laget for underholdning, opplysning og trøst. De var bildenes visesang, en rik tradisjon med rom for ekte helter, viktige kjendiser, politiske kriser og tvilsomme konspirasjoner. De hadde lav status hos eliten og omtales fremdeles som primitive. Helgesen går inn i denne folkelige billedtradisjonen for å beskrive hendelser i dag. Han skal bli en anonym formskjærer og lage kistebrev for samtiden.
Ane Thon Knutsen: Parallakse. Forflytning og trykkpresse
Ane Thon Knutsen er førsteamanuensis ved KHiO, og hun har en ph.d. i grafisk design fra KHiO. Utgangspunktet for ph.d.-prosjektet var hvordan Virginia Woolfs praksis som boktrykker påvirket litteraturen hennes. Dette prosjektet ser på ringvirkningene og undersøker private press-bevegelsen, der kvinner trykket og publiserte bøker fra et kunstnerisk ståsted. Utgangspunktet er Parallax, et dikt av Nancy Cunard som Woolf trykket i 1925. Det handler om forflytning, og tittelen henspiller på en tilsynelatende forflytning av objekter gjennom en endring i observatørens posisjon. Formgivingens innvirkning på litteraturen er stort sett blitt forbigått. Knutsen vil utfordre vante lesemåter gjennom kunstnerbøker og installasjoner. Formålet er å se på historiske kunstneriske håndverksstrategier og hva de kan lære oss i dag. Arbeidet vil resultere i visuelle verk, eksperimentelle essay, forelesninger og fremlegg på konferanser.
Martin Lundell: Boka som sted / stedet som bok
Martin Lundell er professor og fagområdeansvarlig for grafisk design og illustrasjon ved KHiO, og prisvinnende grafisk designer. Han interesserer seg for bokas tidligere dominerende rolle innen kunnskapsdeling, en posisjon den er i ferd med å tape til andre publiseringskanaler. Lundell tror at gjennom dette statustapet kan boka som teknologi og medium bli klarere for oss. I sitt prosjekt ønsker han å eksperimentere med hva den fysiske bokformen kan være i dag, med formgiveren som skapende og definerende kraft. Dette skal undersøkes med et spesifikt utgangspunkt som har vært en rød tråd i Lundells virke: den fysiske bokas spesielle forutsetninger for å undersøke et sted. Det kan være et rom eller en kommune, som undersøkes gjennom materialvalg, tekst, typografi og innbinding.