Seks doktorgradstipendiater til KHiO

Både Samoa Remy og Petrine Vinje starter ved Kunst og håndverk, Rosalind Iselina Barratt-Due Goldberg på Dans, Bjørn Jørund Blikstad på Design, Sara Eliassen ved Kunstakademiet og Signe Becker ved Teaterhøgskolen.

Doktorgradsprogrammet kvalifiserer for kunstnerisk virksomhet, undervisings- og forskningsstillinger innen høyere kunstutdanning og for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt. Programmet er normert til tre års fulltidsstudier der et selvstendig kunstnerisk prosjekt på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal faglig relevans står sentralt.

Stipendiat på Kunst og håndverk: Samoa Remy

Doktorgradsprosjektet "Layers of Darkness and Light"

Samoa Remy er billedkunstner og har MA fra SHKS (Statens kunst og håndverksskole) i Oslo 2002, BA fra Accademia di Belle Arti di Firenze, Italia 1999 og var utvekslingsstudent på SKA (Statens kunstakademi) i Oslo, 1997-1999.

Samoa Rémy sitt stipendiat-prosjekt vil i stor grad bli karakterisert av refleksjoner rundt de uendelige mengdene semantiske muligheter som oppstår i prosessen med dekontekstualisering og rekontekstualisering av uensartede bilder. Hun vil utforske sammenhenger mellom fortid og samtid, og lage kunstverk som uttrykker en spenning mellom indre og ytre krefter. Hun vil bruke flere ulike utgangspunkt for å veve sammen et prosjekt der nøkkelelementet vil være transformasjon.

Stipendiat på Kunst og håndverk: Petrine Vinje

Doktorgradsprosjektet Omforme minner – om materialets potens, objektets biografi og bevissthetens handling

Petrine Vinje har hovedfag fra Institutt for farge ved KHiO fra 2005.

Prosjektet omhandler kulturelle minner og skal utforske hva som skjer når meningsinnholdet flyttes fra en fortidig referanse til kunstverk gjennom å se på forholdet mellom intensjonalitet, haptisitet og bevissthet. I prosjektrammen skal måten vi forholder oss til visualiteter, gjennom berøring av interface i digitale flater i dag, sammenlignes med kommunikasjonsflater fra førmoderne tid, slik som i eksempelvis amuletter fra år 350-1000 e.Kr. Gjennom interdisiplinære samarbeid og metodikk fra forskningsområdet minnestudier, skal kunstprosjektet munne ut i et verkskompleks der refleksjoner over objektets biografi, dets status i kulturelle minner og materialets potens inngår.

Prosjektet forutsetter at kulturelle minner har en nevrobiologisk forankring i symboler som øyet gjenkjenner og katalyserer til sanseapparatet. Fordi minne ikke bare er en individuell og privat opplevelse men også del av det kollektive domenet kulturelt minne, er heller ikke det romlige nøytralt. Det samme gjelder for språk, motiver og symboler vi omgir oss med og kommuniserer med. Det er subjektivt fundert i individet og samtidig sosialt, historisk og politisk konstituert. Sammenligninger av objektets materialitet, språk- og billedinnhold er interessant for vurdering av objektets intensjonalitet. Prosjektet vil beramme et verkskompleks der materialene er sentrale i utforskningen av nettopp forholdet mellom minner, forestilling og realitet.

Stipendiat på Dans: Rosalind Iselina Barratt-Due Goldberg

Doktorgradsprosjektet ”Choreography as a meaning-generating aggregate”

Rosalind Goldberg graduated from the MA program in choreography at HZT Inter –University Center for Dance Berlin 2014 and from Balettakademien in Stockholm 2007.

The focus of my research project is to examine choreography as an aggregate which can stimulate and challenge the understanding of the body alongside being an incentive to language. By placing the body in the centre, I want to highlight its capacity as an active meaning-generating apparatus other than language. My research draws on the interdisciplinary field of New Materialism in which the material, the bodily fleshiness and the discursive-linguistic, are thought together. Linking its theories to my choreographic work I want to stress that meaning is something that can be sensed and something that not only operates through the medium of language. A feeling of coherency can give an experience of meaning, though it is not yet translated to language. Living in a time when things are valued through their efficiency and functionality, meaning is often reduced to information bound to language. Through creating choreographic methods and in extension choreographic work, I will in this research project materialize ideas and expand their possibility of expression to penetrate the habit of sensing and perceiving. Working with choreography and dance, I see this as one of their main capabilities. To bore through habitual veils of perception, to maintain something persistently in order to make a slight shift in how one understands things.

Stipendiat på Design: Bjørn Jørund Blikstad

Doktorgradsprosjektet «Level up»

Bjørn Jørund Blikstad er høgskolelektor i møbeldesign ved KHiO og har en MA i Interiør og møbeldesign ved KHiO fra 2009.

Ideen om et kulturelt "ursprung" som den sosiale vitenskapen har forsøkt å avdekke, drar med seg en idé om en kulturell utvikling fra noe enkelt til noe mere komplekst. Selv om begreper som etnografisk- og primitiv kunst ikke er tenkt nedsettende, tolkes de i en samtidig kontekst av søken etter universalitet og forventninger til vitenskapelige forklaringer på menneskets mysterier. Konsekvensene av dette tankegodset kan si noe om hvorfor kunsten og kunsthåndverket sluttet å interessere seg for f.eks. brukskunst.

Hva undertegnede vil argumentere for er at de sosiologiske mekanismene som forsøker å forklare kulturuttrykk, ikke eliminerer dem, spesielt hvis de er av en religiøs overbevisning, som kunst deler mange likhetstrekk med, men konsekvensene er at de flytter seg til andre erfaringer, og andre deler av samfunnet. Masterprosjektet til Emma Staubo, KHiO 2016: "Grensevesner og hvor de er å finne" påviser f.eks. en overtro i dagens samfunn i våre møter med det digitale. En digitalovertro som har mange likhetstrekk med tidligere samfunns overtroer, og minner oss på at vi er oss selv like.

I budet til artistic research ligger det en mulighet til å studere, vri og vende på de sidene av livet vitenskapen metodologisk ikke kan røre. Inkluderingen av antropologi som en inkorporert del av designundervisningen, bla på KHiO, gjør oss i stand til å endre perspektivet vårt slik at vi kan studere oss selv som "representanter for arten". At designfagets tradisjon er knyttet til allmengjøring og kommunikasjon gjør faget grunnleggende pedagogisk og målet med formidlingen åpenbar.

Stipendiat på Kunstakademiet: Sara Eliassen

Doktorgradsprosjektet "Screened visions / National visions"

Sara Eliassen er kunstner og filmskaper basert i Oslo. Eliassen har MFA i film fra San Francisco Art Institute, og bakgrunn fra Whitney Museum of American Art Independent Study Program, 2010/ 2011.

Prosjektet utforsker rollen skjermkultur spiller i dagens fremvekst av nye nasjonalistiske visjoner, og videre ser på hvordan skjermer - teknologi og materiale - bidrar til minnesproduksjon og preprogrammering av våre fremtidige handlinger. Prosjektet vil bruke et media-økologisk rammeverk for å utforske hvordan levende bilde-materiale beveger seg mellom ulike skjermer, i en overgripende undersøkelse av relasjonen mellom menneske og skjerm. En del av prosjektet vil også se til hvordan kunstnere, filmskapere og medieaktivister idag tar i bruk strategier med skjerm og levende bilde-teknologi for å stille spørsmål ved manipulative strategier i samtidens skjermkultur og samtidig nasjonalistisk propaganda.

Stipendiat på Teaterhøgskolen: Signe Becker

Doktorgradsprosjektet Tableau Vivant, Levende bilde -Tableau Vivant som katalysator for utforskning av scenografiens muligheter i grenselandet mellom teater og billedkunst

Signe Becker er billedkunstner og scenograf. Hun har en BA i Scenografi fra Akademi for scenekunst i Fredrikstad 2006 og en MA i Designfag, visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo, 2008.

Beckers stipendiatprosjekt vil bestå av tablåer som er visninger, eller mer presist verk, hvor hun lar rommet, materialene, objektene og etter hvert menneskekroppen operere under billedkunstens idé om det visuelles egenverdi, samtidig som hun anvender teaterets virkemidler som tid, dramaturgi, lys og lyd. Gjennom en slik arbeidspraksis ønsker Becker å blåse nytt liv i Tableau Vivant-sjangeren.