Ny førsteamanuensis i koreografi
Koreograf og danser Janne-Camilla Lyster er ny førsteamanuensis på avdeling dans. Hun mener at det å undervise gir nye perspektiver og problemstillinger, og at kunsten spiller en grunnleggende rolle i det menneskelige.
Janne-Camilla Lyster ble uteksaminert fra KHiO med en bachelor i samtidsdans i 2006, og i fjor forsvarte hun doktorgradsarbeidet i «Koreografisk poesi: Utvikling av litterære partiturer for dans». Nå er hun ansatt som førsteamanuensis i koreografi i 50 prosent, tilknyttet MA koreografi på KHiO.
Hvorfor vil du jobbe ved KHiO?
– KHIO er en ledende institusjon for kunstutdanning, og jeg er glad for å bli en del av et faglig spennende kollegium, som både er progressivt, åpent og med forankring i spesifikke tradisjoner. Som underviser har man den fantastiske og umulige oppgaven å gå ved siden av (eller i det minste være i nærheten) idet arbeidet mobiliseres fra ingenting til noe: i form av en første idé, et første materiale. Og deretter: å tilrettelegge og peke i (forhåpentligvis) riktig retning når dette noe skal finne sin form og sin plass i verden. Den som underviser, får muligheten til å se verden på ny, i møte med nye spørsmål, nye problemstillinger, nye perspektiver.
Kan du forklare hva du bryr deg om som kunstner?
– Hvordan kunsten virker er et viktig prinsipp for meg. Dette impliserer en kontinuerlig utveksling mellom håndverk, analyse, og det å våge seg ut i det ukjente. Jeg tror kunsten spiller en grunnleggende rolle i det menneskelige: å skape tid, skape sted, skape hukommelse.
Janne-Camilla Lyster er godt kjent med å jobbe innen flere former for kunst og kunstuttrykk, og ser både sammenhenger og ulikheter i de forskjellige måtene å uttrykke seg kunstnerisk på:
– Ja, jeg er også forfatter, og har skrevet dikt, essays og romaner. I tillegg kan man vel trygt si at jeg har en over gjennomsnittet stor interesse for ny musikk, typografi og publikasjoner.
– Både i det skrivende, utøvende og koreografiske, finnes det sanselige og kompositoriske aspekter som snakker «samme språk». Samtidig har de ulike kunstuttrykkene sine særegenheter, som igjen kan ha overføringsverdi. I doktorgradsprosjektet mitt, «Koreografisk poesi: Utvikling av litterære partiturer for dans», undersøkte jeg utvekslingen mellom poesi og bevegelse.
– Kanskje kan man si at kunsten er et redskap man kan lytte til verden med. Man hører ulike toner gjennom ulike redskap.
Stillingen som førsteamanuensis i koreografi er tilknyttet MA koreografi, og Lyster skal også undervise noe på bachelornivå.