Mer tid til håndverket
Kunsthøgskolen har for første gang fått en møbelsnekkerlærling og det var ingen tilfeldighet at det ble akkurat Vilde Rapp Riise, som i vår avsluttet sin master med fordypning i interiørarkitektur og møbeldesign.
– Jeg har plassen min der nede ved vinduet og ved siden av meg er plassen til stipendiat på design Bjørn Blikstad. Vilde peker nedover mot de store vinduene i det lyse lokalet til Modell- & Prototypeverkstedet.
– Jeg tror på at håndverk har en fremtid, at vi ikke bare vil ha ferdige løsninger, men presisjonsløsninger. Etter fem år som designstudent ønsker jeg å kunne både designe og lage produkter selv, men jeg ser behovet for å gå dypere inn i håndverket.
– Som student på KHiO lærer man å bygge, men bare i den forstand at man får ting til å henge sammen, man lærer ikke selve håndverket, det er ikke hovedoppgaven til verkstedet. Men vi prøver å vekke studentenes interesse for å fordypet seg i det faget vi driver med, forteller Nicolai Fontain som er verksmester og Vildes læremester i møbelsnekkerfaget.
Tilbake til håndverket
Vilde trekker fram en perm, helt fremst ligger en fullstendig plan for de to årene hun skal være lærling.
– Jeg skal lage ting til KHiO, hylleseksjoner, stoler og bord for eksempel. Nicolai har lagt opp en ambisiøs plan for meg, hva jeg skal lage og hva som skal læres disse to årene står allerede her i papirene mine. En måned i året skal jeg hospitere og den tar jeg hos Anders Hamre som er snekkermester på sceneteknisk. Det er helt på andre siden av huset, ler Vilde og legger til at det er flott at det finnes så mange muligheter på KHiO at hun kan ta alt på samme sted.
– Jeg har det så gøy at jeg er her lange dager og i helgene også. Men det er litt viktig å få sagt at om Nicolai ikke er her, så er jeg ikke vikaren hans, jeg har mine egne oppgaver som er tidkrevende og må gjennomføres før gitte tidsfrister. Akkurat nå har jeg fått i oppgave å dreie lamper i fem forskjellige tresorter for å erfare forskjellene i treet.
– Slik jeg ser det, så får man utrolig mye gratis hvis man forstår materialets kvaliteter og muligheter, og man bruker det aktivt i designprosessen, sier Nicolai og forteller videre at tidligere da de enda var en del av Statens håndverks- og kunstindustriskole (innlemmet i Kunsthøgskolen i Oslo i 1996) var det ikke uvanlig å ha gått håndverkerskole før man begynte på designutdannelsen.
– Ser man på skaperne av de store danske møbelklassikere, Børge Mogensen, Hans J. Wegner, Arne Jacobsen for å nevne noen, så hadde de alle en håndverksmessig bakgrunn før de begynte på arkitektur- og designutdannelse – de var henholdsvis møbelsnekker, snekker og murer.
– Det er generelt mindre fokus på håndverk nå enn før, men det begynner å bli mer aktuelt igjen, vi er i alle fall en liten nerdegruppe med designere som er opptatt av håndverk, sier Vilde.
Kulturarv
– Det er en annen finesse på det arbeidet jeg går i gang med nå – finishen ligger ikke bare i overflaten, men også i konstruksjon og sammenføyningene. Jeg har en streng veileder, sier Vilde og ser bort på Nicolai. –Det er rett og slett en annen måte å tenke på. Å lage sitt eget verktøy for eksempel er en god start for å forstå håndverket. I tillegg til å lage min egen høvel, tilpasset mine hender, har jeg også pusset opp gamle høvler der den ene har fått nytt håndtak, så nå kan de leve i mange år til.
– Ja, den oppgaven symboliserer veldig godt det vi holder på med – ved å ta vare på gammelt verktøy og bruke det, tar vi også vare på gammel kunnskap. Det handler om vår immaterielle kulturarv – din masteroppgave var også inne på dette emnet, Vilde, du jobbet med den ‘glemte’ tresorten osp. Jeg tror at det var en øyenåpner for hvor mye kunnskap og viten som egentlig ligger der, og nå får du tid til å dykke ytterligere ned i materialet. En av årsakene til at vi så muligheten til at du kunne være lærling her, var at du under masteroppgaven din var her så mye, du viste interesse for tradisjonelt håndverk og løsninger og at du stilte mange av de riktige spørsmålene.
– Det visste jeg ikke, det var hyggelig, svarer Vilde. –Jeg var nok den i klassen som var mest på dette verkstedet og Nicolai kom og spurte meg om jeg kunne hjelpe til på et sikkerhetskurs nå i august. Det svarte jeg ja til. Så spurte han om jeg også kunne være med i oktober, jeg svarte at det kunne være aktuelt, men at jeg var på jakt etter lærlingplass. Da sa han; –Om vi får ja, kan du tenke deg å være lærling her? Og så gikk det igjennom, det var fantastisk.
I tillegg til selve håndverket lærer Vilde også å prissette produktene og planlegge tidsbruk.
– Når jeg er ferdig om to år, og har avlagt fagprøven, vil jeg gjerne holde en utstilling her på KHiO for å vise utviklingen min og vise frem hva en møbelsnekkerlærling er og gjør. Det er viktig å vise hvorfor ting som er håndlaget koster mer. Folk skal ønske kvalitet, ikke kvantitet, og det er her det bærekraftige aspektet ligger.
I tillegg til fem års studier i interiørarkitektur og møbeldesign, tok Vilde en pause fra studiene mellom første og andre året på master, dette året brukte hun på å ta både første og andre året på Østfold møbelsnekkerskole i ett, noe som var mulig fordi hun allerede hadde noen av fagene i sin utdanning fra KHiO.
– Når jeg er ferdig har jeg brukt ni år på utdannelsen min, så etterpå får jeg vel prøve å bli stipendiat så jeg slipper å forlate KHiO, ler Vilde.
Flere lærlinger
Kunsthøgskolen har for tiden også en lærling innen IKT-servicefaget, og i sommer fikk KHiOs første lærling innen IKT fagbrev. Direktør Annemarie Bechmann Hansen er veldig positiv til ordningen med lærlinger på KHiO og har hatt bare positive opplevelser så langt.
– Kevin var vår første lærling innen IKT-servicefaget, han kom susende inn – med ambisjoner, kompetanse og ungdommelig energi – og han ble raskt en svært viktig ressurs for oss. Jeg tror at mange ansatte og studenter her ble kjent med Kevin og fikk mye hjelp av ham! Han bestod sin eksamen i sommer med svært gode resultater – han hadde gode veiledere og fikk en god opplæring av sine kollegaer her på KHiO, forteller Bechmann Hansen og sier hun ønsker seg flere lærlinger i fremtiden.
– KHiO er godkjent som lærebedrift innen IKT-servicefaget og nå også innen snekkerfaget. Som institusjon må vi selvsagt ta vårt samfunnsansvar og skape muligheter for ungdom og voksne til å fullføre sin fagutdannelse. Det er et stort ansvar å lære opp fremtidens fagarbeidere – akkurat som det er et stort ansvar å utdanne fremtidens kunstnere. Men det er jo det vi kan!
Å ha lærling er en vinn-vinn-situasjon og jeg vil gjerne ha flere!
Les mer om Vilde Rapp Riises masteroppgave Ospers i Arkitektnytt
