Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 117, Firefox (Android) 118, Android WebView 117, Chrome 117, Chrome 116, Chrome 115, Chrome 114, Chrome 109, Edge 117, Edge 116, Firefox 118, Firefox 117, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 17.0, Safari/Chrome (iOS) 16.6, Safari/Chrome (iOS) 16.3, Safari/Chrome (iOS) 16.1, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.7, Opera Mobile 73, Opera 103, Opera 102, Opera 101, Safari (MacOS) 17.0, Safari (MacOS) 16.6, Safari (MacOS) 15.6, Samsung 22, Samsung 21

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Under isen av Falk Richter ble vist februar 2016, og var et samarbeid mellom registudent Eirik Fauske, skuespillstudentene Tarjei Westby, Sarah Macdonald Berge og Arturo Tovar, scenetekststudent Hanne Ramsdal, scenografistudent Signe Gerda Landfald, og masterstudent i kostymedesign Matilda Söderling. Veiledere var Carle Lange og Kathrine Tolo, og prosjektleder Petter Width Kristiansen. Foto: Sullivan Lloyd Nordrum
Under isen av Falk Richter ble vist februar 2016, og var et samarbeid mellom registudent Eirik Fauske, skuespillstudentene Tarjei Westby, Sarah Macdonald Berge og Arturo Tovar, scenetekststudent Hanne Ramsdal, scenografistudent Signe Gerda Landfald, og masterstudent i kostymedesign Matilda Söderling. Veiledere var Carle Lange og Kathrine Tolo, og prosjektleder Petter Width Kristiansen. Foto: Sullivan Lloyd Nordrum

Master for et teater i endring

Den norske teaterscenen er i endring, det ønsker Teaterhøgskolen å være med og legge premissene for. Masterstudiet skal være et laboratorium for ny tenkning rundt scenekunsten.

– Teaterscenen i Norge er i endring. Ideen om teater som kunst, eller som intellektuell aktivitet er sterkere enn tidligere, og vi er i ferd med å få en mer internasjonal og helhetlig teaterkultur, på tvers av gamle skillelinjer mellom institusjoner og fritt felt, sier Jon Refsdal Moe, dekan ved Teaterhøgskolen siden mai 2016.

– Vi på Teaterhøgskolen vil være med og sette premisser for denne utviklingen gjennom studentene våre, og gjennom undervisningen og forskningen vi driver med. For å legge til rette for dette jobber vi med å skape et fleksibelt studium som gir anledning både til fordypning og samarbeid, fortsetter Refsdal Moe.

Dere gjør noen endringer i masterstudiet, hva er nytt?

Jeg håper at masterstudiet kan fungere som et slags laboratorium for utvikling av regi, scenografi, skuespill og scenetekst, og bidra til å skape nye allianser mellom disse.

– Først og fremst handler endringene om at vi forsøker å tilpasse studiet til den enkelte student, og å gi hver enkelt større rom for fordypning. Der studentene tidligere har vært delt inn i grupper som får undervisning hver for seg, vil vi tilby en mer fleksibel ordning der studentene setter premissene i større grad, og der deres egne prosjekter står i fokus.

– Vi åpner også for grupper å søke, ikke bare enkeltpersoner. Det er jo gjerne slik at man både som studenter og yrkesaktive opplever å møte noen som man virkelig føler at det er spennende å jobbe sammen med. Vi ønsker å gi dem muligheten til å utvikle kunstnerskapet sammen. Det kan være allerede etablerte kompanier, eller noen som rett og slett ønsker å få tid og anledning til å jobbe sammen om et prosjekt. Hovedsaken er at vi vil gi studentene mulighet, tid og anledning til å utvikle sine kunstnerskap i samarbeid med våre fagfolk og medstudenter.

Hvem ser dere etter som student?

– Vi kommer til å se etter søkere med spennende prosjekter, som vil fordype seg og utvikle sine egne kunstnerskap. Vi er ganske åpne med hensyn til bakgrunn, og vil gjerne sette sammen et godt tverrfaglig miljø. Det som interesserer meg mest med teatret er møtene mellom forskjellige uttrykk som støter mot og brytes mot hverandre, og jeg håper at masterstudiet kan fungere som et slags laboratorium for utvikling av regi, scenografi, skuespill og scenetekst, og bidra til å skape nye allianser mellom disse. Gjennom å fordype seg i og utvikle sine egne kunstnerskap, vil studentene også bidra til fremtiden i scenekunsten.

Du kan være med og skape det nye norske teaterfaget

Tore Vagn Lid, professor i regi på master teater, er akkurat kommet inn døren på sitt kontor i motsatt ende av gangen fra Jon og snakker oppglødd fra første øyeblikk. Han kommer rett fra veiledning med en student, et veldig spennende prosjekt og er optimist.

– Teaterhøgskolen har sin tradisjon, sin unike historie og posisjon i teater-Norge. Sammenslåingen under Kunsthøgskolen har tilført skolen et handlingsrom som ikke var der før. Masteren er på mange måter et fagkollektiv, med bevisst tøyelige grenser mellom fordypningene, og med en inkluderende innstilling til de andre fagområdene på Kunsthøgskolen. Dette gir en genuin mulighet for en flerstemt master, i et moderne teater som i større og større grad er i ferd med å bli seg bevisst sitt potensial nettopp som et flerstemt rom av kunster og kunstnere.

Tore Vagn Lid har nylig vunnet to Hedda-priser for stykket "Vår ære/vår makt" som ble satt opp på Den Nationale Scene i Bergen i 2016. Prisen er den mest prestisjetunge teaterprisen i Norge. I juryens begrunnelse stod det blant annet: "Årets regivinner er en balansekunstner, med evne til å kombinere stilgrep og formelementer fra ulike handlingsplan og tidsepoker i ett samlet, informasjonsrikt, helhetlig og komplekst uttrykk. … Hans teater har preg av totalkunstverk, med et svært bevisst forhold både til kildematerialet og til de virkemidler det uttrykkes gjennom".

Hva får studenten gjennom et masterstudium?

– En student på master er en som brenner etter å få muligheten til å gå i dybden. Som student må du også være med og ta studiet dit du vil, for din egen del, og – ikke minst – for teaterets del. Etter min mening er det dette som ligger i en masters mandat; De beste prosjektene kan i siste instans være med og flytte hele fagligheten. Masteren må lage rammeverket, følge opp, veilede, problematisere og perspektivere, men det er du som student som må få det til å skje.

Det som er viktig, er å forstå at du kan ikke konsentrere deg og fordype deg uten å vite hvorfor du gjør det. Innblikk krever overblikk. Altså du må ha perspektiv og overblikk for å vite hvorfor du velger, og samtidig hvorfor du velger noe bort. Et masterstudium må nettopp kunne være dette: konsentrasjon, perspektivering og fordypning. Da vil også det kunstige skillet mellom «teori» og «praksis» være irrelevant. Teaterprøving er jo en måte å tenke på, på samme måte som det å tenke over noe, reflektere og diskutere, er helt nødvendig for å kunne komme videre som kunstner og utøver. For meg er dette avgjørende – jeg har stor tro på masterstudenter som ikke bare fordyper seg i et fag, men som også, gjennom sitt masterstudium, er med å utvide og å utvikle selve fagligheten, fra det den har vært til det den kan bli.

Teateret er en kunstform i stadig bevegelse, det forandret seg i og gjennom forskningen til Brecht, Stanislavskij, Chaplin, Brando, Brook og Wilson, og det skal forandre seg videre. Der ligger vår mulighet, både som lyttende, tradisjonsbevisste og eksperimenterende.

Hvem mener du bør søke en master i teater?

– Du som søker kan være en som kommer fra et hektisk liv som kunstner, som springer fra produksjon til produksjon, og som ønsker å stoppe opp for å forfølge en dyktighet som du vil utforske og fordype deg i. Masteren kan være et gullsted for akkurat det. Eller du kan være student på bachelor teater og med en genuin lyst til å forfølge et talent eller en impuls som du vil utvikle. En høyst relevant søker vil også være en som søker tid og handlingsrom for å utvide og utvikle det man erfarer som mangler ved sin faglighet, og som han eller hun ser viktigheten av å utvikle.

Felles for alle er at du har et inngangs-prosjekt, noe du vil oppnå og en klar formening om hvorfor du vil gjøre det her på Kunsthøgskolen, avslutter Tore Vagn Lid, like energisk som han startet.

Masterstudiet er

  • Åpent for alle som vil jobbe i scenekunstfeltet med bakgrunn i regi, billedkunst, koreografi, komposisjon, skuespill, dramaturgi, dramatikk, scenografi og andre profesjonelle kunstnere med ambisjoner for norsk scenekunst.
  • Rettet mot kunstnerisk fordypning, internasjonalt samarbeid og tverrfaglighet.

Som student får du personlig veiledning og kontakt med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.
Opptak til studiet skjer på basis av et kunstnerisk prosjekt.

Søknadsfrist til masterstudium i teater er 1. april.

Avgangsforestillinger 2017.