Manifest for en annen kunstutdanning

 – I arbeidet med filmen Manifest har jeg sett på de viktige, uartikulerte forutsetningene for en god kunstutdanning. Et viktig premiss for å skape kunst er å kunne være alene og konsentrert om det man skal lage, å kunne være «dum» i starten av en prosess, uten å føle at andre ser og vurderer. Ved den tidligere kunsthøgskolen i Bergen blir kunststudentene mindre produktive, fordi de føler seg overvåket i det nye, åpne bygget.

– I Norge er alle kunstakademiene plassert inn i nye bygg, enten som deler av større universiteter, eller fusjonert med andre kunstfag. I store bygg med mange åpne arealer har man mistet de sosiale møteplassene. Blant annet er studentkjøkkenet, som var en viktig del av kunststudenters hverdag, fjernet, slik at studentene må gå i caféer og kantiner. Det er dyrt, upraktisk og usosialt.

Ane Hjort Guttu er engasjert i kunstutdanningen og ser det som viktig at den er i kontakt med det øvrige kunstfeltet. Hun viser til at nordiske kunstutdanningsinstitusjoner har endret seg kraftig de siste tjue årene, og har blant annet skrevet artikkelen Farvel til kunstutdanningen slik vi kjente den , publisert på kunstkritikk.no. 

– Det er en risiko at kunstutdanningen fjerner seg fra resten av kunstfeltet. For eksempel er det blitt stadig vanligere at man ser etter professorer med ph.d i kunstnerisk utviklingsarbeid. Da får man en viss type kunstnere som søkere til disse stillingene, og det kan føre til en mer akademisert kultur enn resten av kunstfeltet.

Geriljavirksomhet

– Filmen Manifest handler om en skole som driver et slags hemmelig opprør. De har laget sin egen skole inne i det universitetet de er en del av. Selv om filmen er en fabel, gjenkjenner jeg mange av de samme mekanismene i hvordan vi driver skole på Kunstakademiet. Vi prøver stadig å «komme oss rundt» en del krav ovenfra for å kunne drive forsvarlig i tråd med det vi anser som en konstruktiv kunstutdanning. Dette er en tendens vi ser i en rekke statlige institusjoner og foretak. Deler av new public management fungerer rett og slett såpass dårlig at fagfolk er nødt til å finne veier utenom.

Utstillingen Ghost in the Machine på Hordaland kunstsenter viser, i tillegg til filmen, et mobilt kjøkken. Det er bygget inn i en transportabel vegg slik at det kan pakkes vekk og skjules når det ikke er i bruk. Ane Hjort Guttu har samarbeidet med Sveinung R. Unneland og kunstner og båtbygger Maik Riebort om en workshop i Bergen der de snekret kjøkkenet sammen med studenter.

– Kjøkkenet er en respons til det faktum at det ikke lenger er lov til å lage mat ved KMD i Bergen. Etter at vi bygget det, har det vært i stadig bruk, men altså i hemmelighet. Vel, det blir kanskje ikke så hemmelig lenger etter denne utstillingen.

Under utstillingen i Bergen vil alle som har vært med i filmen ha forskjellige arrangementer i kjøkkenet; middagssamtaler, konserter, performance, tegneworkshop og høytlesning.

Engasjerte studenter

– Min idealkunstskole er mindre enn KHiO, med en enklere arkitektur der folk kan møtes naturlig, og kortere avstand mellom studenter, fagansatte og ledelse. Dessuten trengs en mer aktiv holdning til rekruttering. Det blir stadig tydeligere at det er en viss samfunnsklasse som kan velge dette yrket, de som har økonomisk sikkerhet fra familien i ryggen. Utdanningen innenfor billedkunst har gjort seg for avhengig av forskolene. Disse skolene er private, og det betyr at de fleste av våre søkere har måttet betale rundt to års privatskole før de begynner på BA. Her burde KHIO undersøke muligheten for å lage en egen forskoleløsning som bør være gratis.

– Samtidig som jeg er kritisk til mye av utviklingen innenfor kunstutdanning i Norden, må jeg framheve de bra studentene vi har nå på Kunstakademiet. De er veldig aktive og engasjerte, både på KHiO og kunstscenen i Oslo og på en rekke andre arenaer. Jeg er veldig stolt av dem, også hvordan de har klart å jobbe gjennom denne krisa. 

Utstillingen Ghost in the Machine , som er åpen til 31. januar, hadde mange besøkende på åpningsdagen lørdag 9. januar. 

– Filmen handler om sosialitet, og det virker kanskje ekstra sterkt nå som vi ikke kan være så mye sammen. For eksempel viser den en fest som vi hadde rett før covid-19 brøt ut, og folk blir veldig berørt av å se den festen. Jeg tror vi kjenner ekstra mye på behovet for møteplasser og samhandling nå.

Ane Hjort Guttu (f. 1971) er billedkunstner basert i Oslo. I senere år har hun hovedsakelig arbeidet med film og video, fra undersøkende dokumentar til poetisk fiksjon. Ane Hjort Guttu er også aktiv som skribent og kurator, og hun er professor ved Kunstakademiet, Kunsthøgskolen i Oslo.

Følg anehjortguttu.net

Agenda-seminar

I forbindelse med utstillingen blir det holdt to Agenda-seminar, et i Bergen og et i Oslo. Seminaret i Bergen fokuserer på arkitektur, blant annet med en debatt om nybygget. Seminaret i Oslo inneholder, foruten samtale om filmen Manifest, en forelesning om nyliberale endringer i utdanningsfeltet i Norge, ved historiker Kim Helsvig. Bjørnar Sira, som spiller student i filmen, bidrar med musikk.

Lenke til arrangement kommer.

Filmen blir også presentert på  International Film Festival Rotterdam 1. - 7. februar.