Fra Avgang 2018 - forestillingen "Albert Herring" av Benjamin Britten med årsstudium, Operahøgskolen. Scenografi av Laura Kjær, Auður Rún Jakobsdóttir og Christian Hartvig Henriksen, avdeling Design.
Fra Avgang 2018 - forestillingen "Albert Herring" av Benjamin Britten med årsstudium, Operahøgskolen. Scenografi av Laura Kjær, Auður Rún Jakobsdóttir og Christian Hartvig Henriksen, avdeling Design.

Innspill til kunstnermeldingen

Kunsten må etterstrebe en autonomi som gir anledning til å produsere estetiske erfaringer og opplevelser, som har erkjennende, demokratiske og kritiske kvaliteter. Det vil være kunstens viktigste bidrag ikke bare til samfunnsutviklingen, men til samfunnsforståelsen.

Dette sier KHiO i sin uttalelse til Kulturdepartementets brev av 30.01.2019, der departementet retter fire spørsmål til kunstnere og relevante aktører, i forbindelse med at departementet arbeider med en ny kunstnermelding.

KHiO tar også til orde for en større grad av diversifisering av finansieringskildene og foreslår en styrking av stipend- og tilskuddsordningene for scenekunstnere og at støtteordninger for de visuelle kunstnerne som Statens kunstnerstipend, etablererstipend, utstillingsvederlag og utstillingsstipend blir forsterket og videreutviklet.

KHiO foreslår også innføring av minstefradrag i næringsinntekt og skattefradrag for anskaffelse av kunst.

Du finner oversikt over alle svar på departementets side på regjeringa.no

Dette er KHiOs svar på de fire spørsmålene fra Kulturdepartementet:

1. Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke

Scenekunstfeltet består av en rekke underfelt og sidefelt, og politikken bør ha til hensikt å skape større dynamikk i samspillet mellom institusjoner og det «frie» felt. En større grad av diversifisering av finansieringskildene og pengestrømmen vil kunne være avgjørende parametere. Vi ser også at kunstutdanningene i større grad kan bidra til å forberede studenter på ulike arbeids- og virkemåter etter endt utdannelse.

For de visuelle fagene vil utviklingen av en praktisk-pedagogiske utdannelse gi visuelle kunstnere større bredde i inntekts og arbeidsmuligheter. Videre er det grunn til å understreke internasjonaliseringen av kunsten, og behovet for videreutvikling av strategier – bl.a. gjennom virkemiddelapparatet (OCA, Norwegian Craft, Design- og arkitektursenteret) – for å nå ut til et større og internasjonalt kunstfelt.

2. Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig

Den samlede erfaringen er at eksisterende ordninger fungerer bra, men at visse ordninger kan og bør utvikles. Dette gjelder stipend- og tilskuddsordninger for scenekunstnere, mens for visuelle kunstnere er stipendordningene fra Statens kunstnerstipend velfungerende og bør forsterkes, med fokus på etableringsstipend. For visuelle kunstnere er ordningen med utstillingsvederlag og utstillingsstipend vesentlige og presise støtteordninger som kan og bør videreutvikles.

3. Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen

En anerkjennelse av kunstnerisk og kreativ kompetanse som forutsetning for og bidrag til å løse morgendagens utfordringer er nødvendig i skoleverk, arbeidsliv og samfunnsliv. Dette kan artikuleres ved å inkludere kunst (Arts) til STEM fagene (altså: STEAM), slik flere miljøer internasjonalt har gjort. En slik anerkjennelse viser betydningen av kreativitet, problemløsning og kritisk tenking, i møtet med oppgaver som krever nye verktøy, og her kan kunstnerne bidra.

Samtidig er det viktig å understreke kunstens egenverdi slik innledningen understreker. Kunsten må etterstrebe en autonomi som gir anledning til å produsere estetiske erfaringer og opplevelser, som har erkjennende, demokratiske og kritiske kvaliteter. Det vil være kunstens viktigste bidrag ikke bare til samfunnsutviklingen, men til samfunnsforståelsen.

4. Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere

Kunstneren må innlemmes i samfunnet og ikke overlates i en prekær situasjon uten økonomiske og sosiale muligheter. Dette forstår vi som en politisk forpliktelse som bør uttrykkes i kunstnermeldingen. Entreprenørbegrepet er utfordrende fordi det etterlikner en produksjonslogikk som i mange sammenhenger er fremmed for kunstens egenart. Vi derfor støtter anbefalingene i «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» og anbefaler forenkling av regelverk, innføring av minstefradrag i næringsinntekt og skattefradrag for anskaffelse av kunst, som de umiddelbare tiltak på dette området.

Arbeidet med ny kunstnermelding

Stortinget har bedt regjeringen om en egen kunstnermelding. Meldingen vil gå gjennom kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen. Målsettingen er å danne et grunnlag til å utforme relevante tiltak for framtida. Meldingen skal etter planen legges fram i løpet av 2019.