Hadde jeg bare visst

–Verket som er utstilt på Høstutstillingen er mitt første tresnitt på tekstil. Det er basert på dagbøkene mine, som jeg gjengir deler av ukronologisk, setter ord og setninger sammen på en ny måte, for å få tak i følelsene, sier Beatrice Guttormsen som går 3. året på bachelor i medium og materialbasert kunst med fordypning i grafisk kunst og tegning.

Høstutstillingen 2017, 16. september–15. oktober

–Med arbeidene mine ønsker jeg å invitere betrakteren inn i min verden uten å fortelle om konkrete hendelser i mitt liv, kanskje andre kan huske noe av det samme og bli deltagende i min fortelling, som kanskje også er en del av deres egen fortelling.

Hvor langt inn i ordene
–Jeg begynte å lese gjennom alle dagbøkene mine i januar, det tok tid, og jeg ble til tider flau over hva jeg hadde skrevet, man er jo veldig ærlig i en dagbok. De sidene som satt igjen i hukommelsen min etter at jeg hadde lest alle dagbøkene, var ca 100 sider og det er de jeg har brukt utdrag fra og skapt nye sammenhenger av. Det vi husker av livet vårt følger ikke en kronologi, derfor bruker jeg ord og setninger fra ulike dagbøker og setter dem sammen på en ny måte.

Et spørsmål hun stadig stiller seg er; Hvordan kan jeg klare å skape en verden der jeg både mentalt og fysisk kan gå inn i ordene?

–Jeg lager store verk, fordi jeg tenker at betrakteren også rent fysisk skal kunne gå inn i verkene mine. Når jeg jobber med teksten, leser jeg den høyt for meg selv, hvisker og roper høyt. Går inn i gamle ord og tanker. Tenker over hva jeg føler i dag, hva er relevant for meg i dag?

Ønsker å invitere folk inn
–I sommer stilte jeg ut på Tegneforbundet sammen med 10 andre medstudenter med verket Hva var vi , som er 500 cm x 260 cm. Ord og setninger er tatt ut av sammenheng og satt sammen igjen på nytt. Teksten er uten punktum og kolon, for det er opp til leseren å sette trykk, og minner har ikke komma og punktum. Jeg fikk folk til å lese inn teksten på en lydopptaker og da utstillingen var slutt hadde over 90 personer lest inn hele eller deler av teksten. Jeg ble veldig rørt av hvordan andre folk leser mine ord. Jeg ønsker å skape rom og stemning for å invitere folk inn og jeg skal bruke opptakene i videre arbeid, jeg tenker også at jeg vil jobbe med videoinstallasjoner etterhvert.

15 meter langt verk
–Høstutstillingen har vært et stort mål for meg, jeg har tenkt at det skal jeg få til en gang i livet. Det er klart, i en periode har det vært et lite vakum – hva nå – men jeg kjenner allerede at jeg har mange idéer som jeg vil prøve ut. At prosjektet mitt når flere enn meg selv, gir meg veldig energi. I oktober skal jeg delta på en utstilling i London med verket vil støvet følge etter meg.

Hun viser frem en stor rull med tjukt papir og ruller ut et lite strekk, det er tresnitt på begge sider, ord følger ord.

–Jeg hadde tenkt å lage en skulptur, kravet for å være med på utstillingen er at arbeidet må være på papir, så nå ser jeg for meg å sette det 15 meter lange verket opp på gulvet eller henge det delvis opp. Slik kan man også fysisk gå inn i ordene. Jeg har brukt 72 trykkplater og trykkeprosessen tok 26 timer. Først jobbet jeg 13 timer i ett strekk, resten fordelte jeg på to økter. Trykket er på begge sider, dermed blir dagboken delvis skjult, du kan ikke se alt på en gang. Jeg ser frem til å reise dit sammen med Christoffer Holt-Iversen, Thomas Iversen, Rikke Sund Carlsen, Cathrine Alice Liberg, Kine Klippen, som alle studerer eller nettopp har studert på KHiO.

Paper Trails, Robert Burt Gallery, London 4. – 11. oktober 

Man må tørre
–Det er flere som har sagt til meg at de hadde forventet at arbeidet mitt på Høstutstillingen skulle dekke en hel vegg, men da jeg søkte hadde jeg enda ikke begynt å lage så store arbeider. Verket Hadde jeg bare visst er 160 cm x 80 cm stort og jeg har brukt bare 2 trykkplater. Like før utstillingen åpnet, ble jeg oppringt og fikk vite at Oslo kommunes kunstsamling hadde vært på forhåndsvisning og kjøpt verket mitt. Det er jo helt fantastisk. Jeg er veldig glad i det verket.

Verket er solgt, men trykkplatene har hun fremdeles og de skal hun ta godt vare på.

–Hadde jeg bare visst, er en veldig sterk setning for meg, men jeg har ikke behov for å utlever meg selv eller andre fra mitt liv. Folk må få lese og oppleve tekstene mine gjennom sitt eget liv, ikke mitt privatliv. Jeg har vernet veldig om dagbøkene mine, ingen har lest i dem før, men man må jo tørre å gå ut i verden. Og det er veldig godt med den anerkjennelsen det er å få delta på Høstutstillingen, at det jeg gjør kan røre noe i andre, avslutter Beatrice Guttormsen.

Se mer om Beatrice Guttormsens prosjekter

7 KHiO studenter på Høstutstillingen
I år deltar hele 7 studenter fra Kunsthøgskolen på Høstutillingen.

Kunst og håndverk
Aljoša Eraković, 3 BA 2017/18
Beatrice Guttormsen, 3 BA 2017/18
Ilona Treilib, avgang BA, 2016/17
Hanna Roloff, avgang MA 2016/17

Kunstakademiet
Kim Layborn, 1 MA 2017/19
Erik Bromô, avgang MA 2016/17
Morten Jensen Vågen, avgang MA 2016/17