Gikk fra KHiO til fast jobb i Berlin

I kjølvannet av studiene på KHiO, ventet jobb på Staatsoper Unter den Linden i Berlin. Pandemien satte en stopper for en hovedrolle i mars, men nå ser hun frem mot nye muligheter.

Gratulerer med prisen i Manhattan International Competition! Hva betyr det å vinne slike priser nå som alt annet er stengt ned?

– Tusen takk for det! Dette var en online-konkurranse, der man sendte inn video-opptak. Denne konkurransen holdes hvert år, og jeg var en av de heldige som vant en pris, med et diplom og gullmedalje. Den høyeste prisen man kan vinne er en recital i Carnegie Hall i New York City. Det ble dessverre ikke meg denne gangen, men jeg er veldig fornøyd likevel.

– Jeg syns det var utrolig oppløftende å få gode tilbakemeldinger og at noen setter pris på det arbeidet man har lagt inn for kunsten sin, spesielt når man ikke får fremføre «live» for publikum. Det føltes som en fin digital applaus. 

Hva er det beste du tar med deg fra KHiO? 

– Det beste jeg har tatt med meg fra KHIO er erfaringen jeg fikk fra arbeidet vi gjorde i produksjonene våre og sangtimene jeg hadde med læreren min Solveig Kringlebotn. Det fungerer nesten helt på samme måte som på profesjonelle operahus. Jeg var utrolig heldig som fikk gjøre tre forskjellige hovedroller på den tiden jeg studerte – Askepott i «Cendrillon» av Massenet, Susanna i «Figaro’s Bryllup» og Grethe i «Hans og Grete» med det fantastiske Kringkastingsorkesteret! Jeg lærte hvor viktig det er å være godt forberedt, og å samarbeide godt med andre. Det siste er kanskje det viktigste for å virkelig lage noe som folk elsker å se – når mennesker kommer sammen for å skape vakker kunst. På KHIO lærte jeg å stole på instinktene mine og spørre om hjelp hvis man trenger det. Det er viktig å huske på at lærerne, coachene og alle som jobber der, er der for å hjelpe deg.

Hvordan fikk du fast jobb som operasanger? 

– Jeg søkte på mange forskjellige «Young Artist» programmer rundt om i Europa. Et Young Artist Programme er det å være solistpraktikant på et operahus. 

Da gjør man mindre roller og er «understudy» på de større rollene, mens man får mye annen trening samtidig. Sangtimer, språk-coaching, skuespiller teknikk, work-shops og masterclasses. 

– Jeg ble invitert for å prøvesynge et par steder, blant annet på Staatsoper Unter den Linden i Berlin. Der var det tre prøvesangs-runder fordelt over to måneder. Første runde sang man en arie på en av prøvesalene. Så måtte man vente helt til kvelden før man fikk vite om man skulle få synge igjen dagen etter, og etter at man hadde gjort den 2.runden måtte vi vente to-tre uker. Så ble jeg invitert til siste runde på hovedscenen. Det var veldig spennende! Litt skummelt, men mest gøy!  

– Jeg fikk vite samme dagen at de ville tilby meg en plass. Det var en fantastisk mestringsfølelse!

Hvordan har det vært for deg å være operasanger under en pandemi?

– Jeg har vært en av de heldige som har hatt fast jobb her i Tyskland, så jeg har ikke trengt å bekymre meg over det økonomiske. Tyskland er også et av de få landene som virkelig har prøvd å støtte kunstnerne og musikere, ved å gi økonomisk kompensasjon til freelance musikere og kulturinstitusjoner. Men jeg har selvfølgelig kjent på frykten for å bli syk selv, skuffelsene over det som ble og blir avlyst, og savnet etter familie og venner. I mars ble alt stengt ned i Berlin, og da var vi midt oppi en produksjon som skulle fremføres ved påskefestspillene i Salzburg, hvor jeg sang hovedrolle. Det var selvfølgelig utrolig trist. Vi prøvde å komme oss hjem til Norge i mai, men alle flyene ble kansellert og vi kom ikke hjem før i slutten av juni. Heldigvis bor jeg sammen med søsteren min Marcela her i Berlin. Hun er min beste venn og vi hadde det veldig hyggelig, selv under lockdown - med karaoke, Netflix, god mat og vin! 

– Jeg fikk synge fem forestillinger av Ariadne auf Naxos av Strauss som «Echo» i midten av september. Det var fantastisk å stå på scenen igjen! Og man kunne merke at publikum elsket å være tilbake i salen. Etter dette rakk Staatsoper å ha et par forestillinger av «Tryllefløyten» før alt måtte avlyses igjen.

Hvordan ser du for deg livet etter at samfunnet åpner opp igjen?

– Jeg håper jo selvfølgelig at det går tilbake til normalen igjen, etter at vaksinene kommer. Men jeg tror og håper at folk generelt blir flinkere med håndvask og det å holde seg for munnen når man hoster! 

– Etter jul begynner vi prøver på en ny produksjon av «Idomeneo» av Mozart. Der synger jeg rollen som «Ilia», som blir den største rollen jeg noen gang har sunget på en profesjonell scene. Jeg håper virkelig det blir noe av! Premieren skal være 20.januar. 

– Etter det skal det egentlig være fullt program for meg med «Jenufa» (Janecek), «Parsifal» (Wagner) «Figaro’s bryllyp» (hvor jeg er understudy for «Susanna» – fint jeg lærte den rollen på KHIO), «Tryllefløyten» og til slutt «Der Freischütz» eller «Jegerbruden» som den kalles på norsk - der jeg synger rollen som Ännchen. 

– Jeg håper virkelig at denne pandemien går over snart, og at vi kan synge sammen og gi hverandre klemmer. Det eneste vi kan gjøre er å vente og se. 

Hjemmeside og sosiale medier:

victoriarandem.com
Victoria på Instagram
Victoria på Facebook