Eksistensiell beredskap
Rett etter nyttår kom avgjørelsen om at kunst og kultur blir en del av statens totalberedskapsmelding. 25. juni arrangerer Kunsthøgskolen i Oslo en paneldebatt om eksistensiell beredskap på Kulturytring i Drammen. I panelet er rektor Marianne Skjulhaug, Nora Bilalovic Kulset, leder ved institutt for musikk, NTNU og Morten Gjelten, direktør i Norsk teater og orkesterforening (NTO). Kulturytring er Norges største nasjonale debattarena for kunst- og kulturpolitikk.
I krig er strategiske mål militære anlegg, strøm og vannforsyning, men også monumenter, arkitektur og utdanningsinstitusjoner. Museer blir tømt for verdi eller ødelagt. Det handler om å fjerne en nasjons eller gruppes identitet. Det kan være forsøk på å hindre utfoldelse av språk og religion, og også omskriving av historien.
Kulturarven er ryggraden i samfunnets og enkeltmenneskers identitet. Det er ikke bare tradisjoner og bygninger som står i fare for å gå tapt, men også vår følelse av trygghet og identitet.
– Kunsten er alle steder i livet, den blir av noen beskrevet som lim i samfunnet, sier Marianne Skjulhaug, rektor ved KHiO. – Eksistensiell beredskap handler om å kunne beskytte det vi har, men også å skape vilkår for, og tro på en fremtid, det er verdt å kjempe for, noe som gir oss livslyst og mening. Kunstnere har mot og kritisk evne til å vise frem og vise vei. Spesielt nå er det uvurderlige egenskaper.
Kultur gir oss en følelse av tilhørighet og fellesskap, noe som er viktig for vår psykiske helse og viljen til å leve. Eksistensiell beredskap handler nettopp om å ha noe å leve for, ikke bare å overleve.
– Den levende musikken og scenekunsten er fellesskapets og øyeblikkets kunst, skapt i sanntid i møte mellom utøvere og publikum. Dette er utadvendte og sosiale kunstformer som inviterer til dialog, innlevelse og undersøkende kritisk refleksjon, sier Morten Gjelten, direktør i Norsk teater og orkesterforening (NTO).
– Kunsten og kulturarven er blant de første områdene autoritære regimer eller okkupasjonsmakter søker å kontrollere, sier han videre. – Det illustrerer og understreker nettopp hvor viktig kunsten er, som en del av det å være menneske og som en del av et demokratisk samfunn. Gjennom mangetydig og nyansert historiefortelling, hvor også de lavmælte eller marginaliserte stemmene kan få en plass, evner disse kunstformene å gå i dybden og få fram kompleksiteten i en sak, gi motstand til fastlåste virkelighetsforståelser og bevege oss videre i fellesskap.
Kunst skaper universelle, forståelige historier som får oss til å se utover oss selv. Den hjelper oss å se menneskelige lidelser, og å lege våre egne.
På Kulturytring i Drammen, den 25. juni, vil rektor Marianne Skjulhaug ta opp eksistensiell beredskap sammen med Nora Bilalovic Kulset, som er musikkforsker og for tiden instituttleder ved NTNU Musikk, og Morten Gjelten, direktør i Norsk teater og orkesterforening (NTO), bransjeforeningen for musikk og scenekunstinstitusjoner i Norge.
Samtalen vil bli tatt opp og legges ut her i etterkant.
Utdrag fra kapittel 6.4 i Totalberedskapsmeldingen:
Kulturen, kulturarvens og medienes betydning for sivil motstandskraft
“En godt opplyst befolkning, med god tilgang på kunnskap om og forankring i egen kulturell identitet, vil ha bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sitt nærsamfunn i en krisetid. Dette kan være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise. En kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid vil være et viktig ledd i nasjonens totalberedskap og befolkningens evne til utholdenhet, opprettholdelse av mental helse og kampmoral. I krisetid vil dette kunne være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise.”