Å studere på KHiO 2018: Kunstakademiet

Navn: Sofie Brønner
Alder: 26
Fag: Bachelor billedkunst, Kunstakademiet

Hva tenkte du den dagen du kom inn?
Jeg ble veldig glad. Jeg hadde vært gjennom en omfattende søknadsprosess og opptaksuken var intens, heldigvis hadde jeg en veldig god opplevelse av den uken. Vi var en liten gjeng som møttes i åtte-tiden på slutten av hver dag for å snakke sammen og ta en øl. Det var fint.

Hvordan vil du beskrive livet på KHiO for en som vurderer å søke?
Når folk søker på Kunstakademiet, så ønsker de seg frihet, men man bruker tid på å finne ut hva man skal bruke friheten til og hvordan man skal strukturere den. Mitt råd til kommende studenter er: Vær tålmodig. Jeg laget ikke ett eneste ferdig verk det første året. Jeg brukte blant annet tiden til å lime kullbiter på en vegg. Men: Jeg kunne ikke laget det jeg gjør nå uten prosessen det første året. Jeg jobber stort sett med tid og sykluser, det er en rød tråd i det jeg lager. I arbeidet kombinerer jeg generative prosesser, der kunsten lager seg selv, og egen utforming av materiale. Det handler om å ha kontroll og slippe kontrollen, en nærmest alkymisk prosess. I bachelorprosjektet mitt stilte jeg blant annet ut en trestubbe som jeg rundet med motorsag, slipte myk, skjærte et hull i midten for hånd og slapp askevann nedi for å se hva som skjedde. Folk som kom på utstillingen trodde det mørke hullet var størknet og ble overrasket da de kjente på det og ble våt. Jeg synes det er spennende at materiale kan skape spørsmål, at man ikke helt vet hva det er.

I forhold til UiO, der jeg blant annet har studert filosofi og sosialantropologi, så får vi mye tettere oppfølging her, men samtidig var det en mye klarere plan på universitetet over hva man skulle gjøre. Vi forholder oss veldig til klassekameratene, lærerne og verksmestrene. Det har blitt et godt miljø i klassen, vi låner hverandre verktøy og utveksler kunnskap. Skal noen ut og drikke øl, så blir vi med. Har noen en dårlig dag og vil være i fred så får man det. Jeg tror de fleste trives her, men å lage kunst er ikke alltid en lett prosess. Også hadde det vært fint å ha en studentpub der vi kan treffes, også på tvers av linjene, som skolen ikke har lenger.

Hva har betydd mest for din utvikling i de årene du har vært her?
Ja, det er jo de åpenbare tingene som professorer, klassekamerater, teoretiske kurs og verkstedene. Men det aller viktigste er tiden og rommet man får her. Du får tre år med støtte fra Lånekassen til å finne ut av ting og gjøre prosjektene dine – og et eget rom til å gjøre det i. Det er ikke en lineær utvikling, noen dager gjør du noe bra, andre noe dårlig, men så kan du kanskje bruke det i en annen sammenheng, som ikke hadde skjedd om du ikke hadde kunnet holde på slik.

Hva nå?
Nå skal jeg skaffe meg en jobb, så relevant som mulig, selv om jeg vet det er vanskelig. Så har jeg vært så heldig å få FKDS-stipend, som betyr at jeg har studio i ett år på Kunstnernes Hus. Jeg skal sette meg inn i enkeltmannsforetak, og etter stipendet mitt går ut, skal jeg søke residency i andre land, for å finne ut hvor jeg har mest lyst å ta en master. Jeg har studert åtte år i ett strekk og har lyst å kjenne på et liv utenfor en institusjon. Så ønsker jeg å finne et langvarig prosjekt, som jeg vil søke master med, slik at jeg får mest mulig ut av mastergraden.