Utsynsmeldinga

1. Hva bidrar høyere kunstutdanning med?
I Stortingsmelding 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge skriver regjeringen innledningsvisst at «En godt utdannet befolkning er således et forsvar mot både totalitære og udemokratiske strømninger, rasisme, ekstremisme, diskriminering og intoleranse. Utdanning bidrar til å gi den enkelte utvidede perspektiver og evne til kritisk tenkning.»

Hvilken rolle har høyere kunstutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid i dette?

I ”Forskningsoversikt konstnärlig forskning 2019” skriver kommittén for konstnärlig forskning ved det svenske Vetenskapsrådet: ”Vi lever i och genom konstnärlig gestaltning; husen vi bor i, maten vi äter, böckerna vi läser, musiken som följer oss genom livet, filmer vi ser, bilder vi fascineras av och reflekterar kring, ting vi använder dagligen, avancerad teknisk funktionalitet och planerade livsmiljöer blir praktisk verklighet först genom konkret gestaltning. Såväl det omfång som den metodiska pluralism och angelägenhetsgrad som utmärker konsten kännetecknar också den konstnärliga forskningen – såväl dess innehåll, kunskapande, resultat som presentationsformer.”

Kultur kan forstås som livsmønstre, språk, verdier og institusjoner i en befolkning som overføres sosialt fra generasjon til generasjon. Kultur har blitt kalt «et helt samfunns levemåte». Høyere kunstutdanning bidrar til å bearbeide, utvikle og utvidede perspektiver og evne til kritisk tenkning i en rekke kreative og utøvende aktiviteter.

2. Hva gjør kandidater etter endt kunstutdanning?
I Utsynsmeldingen viser regjeringen til NIFUs kandidatundersøkelse. Regjeringen mener at undersøkelsen viser at «kandidater med master i humanistiske og estetiske fag er den gruppen som sammen med realistene har høyest arbeidsledighet tre år etter eksamen. Denne mistilpasningen kan ha sammenheng med at kapasiteten i humanistiske og estetiske fag, og særlig kunstfag, har økt kraftig de siste tiårene.»

Det er riktig at NIFU-rapporten dokumenterer «mistilpasning» for humanistiske og estetiske fag, og at kunstfagene er inkludert i denne gruppen. Men dette en stor og uensartet gruppe, og den er ikke brutt ned på mindre fagområder. Imidlertid finnes det også tall for de ulike institusjonene, og her finner man tall for de tre spesialinstitusjonene Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole, som så og si utelukkende har kunstutdanninger. Disse tallene viser at «mistilpasningen» for kandidater fra disse institusjonene ligger på gjennomsnittet eller til dels betydelig under gjennomsnittet.

Utsynsmeldingens beskrivelse av en årsakssammenheng mellom økt kandidatproduksjon innen kunstutdanning og mistilpasning etter endt utdanning bygger på svake premisser.

3. Hva er nødvendig for å lykkes med høyere kunstutdanning?
I dagens finansieringssystem er det 6 kategorier. I Kunnskapsdepartementets egen beskrivelse av de to kategoriene med høyst finansiering ligger – i tillegg til medisin, veterinærmedisin og odontologi – primært kunstutdanninger som:
- Kunstakademiet ved NTNU
- Film- og fjernsynsutdanning ved Den norske filmskolen og Avdeling for TV-fag ved HINN og scenografi og skuespill ved HiØ
- Femårige masterprogram i arkitektur og industridesign
- Produktdesign
- Animasjon
- Utøvande kunst- og musikkutdanninger

I Utsynsmeldingen foreslås 3 kategorier, hvor bare medisin, veterinærmedisin og odontologi ligger i den kategorien som har høyest finansiering. Det betyr, at de fagområder og utdanninger som særlig blir rammet av forslaget til nye finansieringskategorier for høyere utdanning, er de kunstneriske utdanningene. Disse fagområdene og utdanningene, som samlet utgjør bare om lag 4 % av studieplassene i høyere utdanning, vil etter forslaget til nytt finansieringssystem få vesentlig lavere verdsetting.

På samme måte som andre spesialiserte profesjonsfag, som medisin, veterinærfag og laboratoriefag, behøver også de kunstneriske fagene en adekvat infrastruktur for sin utdanning og sitt kunstneriske utviklingsarbeid. Dette inkluderer for eksempel dansestudioer, scener, verksteder, atelierer, utstillingsrom og tilsvarende spesialtilpassede rom og utstyr. I tillegg er det behov for en høy grad av undervisning i små grupper og individuell veiledning. For at Norge fortsatt skal kunne levere kunstutdanning på et høyt nivå som bidrar til kulturutvikling i samfunnet, medfører det kostnader til lønn, infrastruktur og materialer. Disse kostnader vil ligge på et relativt høyt nivå.

Utsynsmeldingens ambisjon om å redusere kostnadene ved å flytte kunstutdanning til en lavere kategori får store konsekvenser for å bidra i kunnskapsproduksjonen.

Ettersom kunstutdanningene bare utgjør 4 % av studieplassene i høyere utdanning, fremstår dette som en beskjeden innsparing med vesentlig negativ innvirkning for Norges fremtidige evne til å opprettholde og utvikle kunst- og kulturproduksjon.

Med vennlig hilsen
Markus Degerman
Rektor