Presenterte rapporten om arealbruken på KHiO

Med en bygningsmasse på 43 000 m2 har Kunsthøgskolen et stort areal. Men hvordan brukes de i dag, og hvordan skal de brukes i fremtiden? En arbeidsgruppe ved Kunsthøgskolen har nå levert en rapport der de har begynt arbeidet med dette.

Direktør Annemarie Bechmann Hansen ba i 2018 om en at en prosjektgruppe på KHiO satte i gang prosjektet “Helhetlig arbeid med arealressurser”. Målsetningen var å oppfylle styrets etterspørsel etter en god og helhetlig arealplanlegging. I forrige uke fikk direktøren overlevert og presentert rapporten fra prosjektleder Siren Tjøtta, sammen med resten av arbeidsgruppen.

– Bakgrunnen er at det er svært mange år siden lokalene ble planlagt og romdisponert. Og det var naturligvis for den skolen som var da. Derfor må vi spørre oss om arealene våre fortsatt brukes hensiktsmessig. Da vi satte i gang prosjektet var det stadig press rundt nye plasser, hvor skal nye stipendiater sitte, og den typen spørsmål vi ikke hadde gode nok retningslinjer for. Vi hadde heller ingen god oversikt over hvordan vi egentlig brukte bygget, sier Annemarie.

Formålet var altså å skaffe skolen et felles kunnskapsgrunnlag for veien videre.

Dette er stort i KHiOs historie, mener direktøren. At en partssammensatt arbeidsgruppe ved skolen har levert en felles rapport, som alle står bak, med bred involvering, er en viktig del i det å skape fellesskap på tvers av avdelingene.

– En av de aller viktigste tingene vi jobber med er å bygge et felles vi. Måten arbeidsgruppen har løst oppdraget på, er et viktig bidrag til dette. For meg er dette en prøveklut på at dette er noe vi skal få til. Det synes jeg er flott, sier hun.

Må sees sammen med strategien

Rapporten gir et grunnlag for å jobbe videre med store og små prosjekter som har med arealdisponeringen å gjøre på Kunsthøgskolen. Kontorarbeidsplasser, stipendiatarbeidsplasser, undervisningsrom, sosiale soner for studenter og ansatte og sykkelparkering, er eksempler på ting som skal sees nærmere på fremover.

– Veien videre er at rapporten nå har pekt på en del langsiktige ting. Det er likevel noen mer lavthengende frukter vi kan tak i raskere. Så vi må sortere hva som er hva, og prioritere hva vi går videre med. Der må ledergruppen, tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalget og alle de som inngår i avgjørelser rundt vårt fysiske arbeidsmiljø involveres.

Den gamle seilduksfabrikken som KHiO disponerer inneholder bygg som krever spesialkompetanse å utvikle. De langsiktige, store prosjektene er kostbare, og må henge sammen med den overordnede strategien, og styrebehandles.

– Hvis vi skal begynne å gjøre store ting, må vi finne ut hva slags skole vi skal bli, så vi ikke setter i gang kostbare tiltak uten å koble det opp mot strategiprosessen som starter neste år. Disse prosessene må henge sammen.

Kan sende innspill på e-post

Prosjektleder Siren Tjøtta forteller at det har vært et omfattende arbeid, med blant annet god involvering av studentrepresentanten. Det blir også et allmøte om rapporten torsdag 5. mars i Auditoriumet, kl. 12-13.

De ansatte som har innspill og spørsmål kan sende dette til en e-postadresse som prosjektgruppen har fått laget. I tillegg vil det være et temamøte om nettopp arealressursrapporten, der ansatte får høre mer om prosessen, og kan komme med egne innspill.

Det er altså mye å ta tak i med rapporten som nå er levert. Direktøren ser for seg både kortsiktige og langsiktige tiltak som kan startes med dette som utgangspunkt. Før det ønsker hun imidlertid å rose prosjektgruppen for det arbeidet de har gjort.

– Jeg synes vi skal dvele litt ved at vi har en arbeidsgruppe som har levert et felles stykke arbeid, som har blitt et utmerket utgangspunkt for veien videre. Som direktør vil jeg takke dem for et veldig godt og omfattende arbeid. Det handler om å ta avgjørelser basert på kunnskap, i fellesskap, og der har vi kommet et godt stykke på vei med dette.

Rapporten:

Helhetlig arbeid med arealressurser (pdf)

Oppsummering av gruppens arbeid

Arbeidsgruppen har arbeidet det siste året med å se på helhetlig arealdisponering på KHiO. Det har vært et svært omfattende arbeid, og gruppen har hatt 19 felles møter, samt arbeid i mindre arbeidsgrupper. Institusjonen er kompleks, med avdelinger som er svært ulike i fag, virksomhet og arealdisponering.

Gruppen mener det er nødvendig med større justeringer av arealbruken ved KHiO. En del areal fungerer hensiktsmessig, men det mangler areal i forhold til dagens aktivitet, og mye areal brukes ikke på en optimal måte eller er ikke tilpasset bruken. Dette mener gruppen har tre hovedårsaker:

1. Institusjonen er vesentlig forandret siden bygget ble planlagt. Da skolen ble planlagt bedrev man stort sett utdanning på bachelornivå. I dag har KHiO et stort antall masterprogrammer, samt et ph.d.program. Siden institusjonen ble planlagt har også kunstnerisk utviklingsarbeid blitt en fundamental del av virksomheten. Dette vektlegges i tildelingsbrev, akkreditering som vitenskapelig høyskole, samt de årlige styringsdialoger med departementet. Dette stiller vesentlig endrede krav til arealet.

2. I tillegg ble skolens samlokalisering planlagt i en periode da fem tidligere institusjoner fusjonerte, noe som gjorte samhandling og en omforent plan utfordrende. Dette hadde negative konsekvenser for planleggingen, resultat og dagens bruk. I dagmener gruppen at det bør være duket for en omforent arealbruk, som gagner både den spesialiserte virksomheten ved avdelingenes arbeid, samt støtter opp under fellesskap og møter på tvers av fag.

3. Byggetrinn 1 (scenekunstbygget) er tegnet og bygget for formålet, mens byggetrinn 2 (visuelle fag) er en transformasjon av den gamle seilduksfabrikken. Dette skaper store utfordringer, som ikke ble godt løst i byggeprosjektet.

Konkrete ideer og mulige forslag til endringer, er en vesentlig del av denne rapporten. Det har vært helt avgjørende for gruppen å se på bruk av arealene opp mot tildelingsbrev, høgskolens strategiske plan, og fagenes egenart. Gruppen har også sett det som viktig å se på hvordan rom planlegges og bestilles, og i hvilken grad det nåværende systemet er hensiktsmessig og effektivt. Disse parameterne har vært overordnet i gruppes arbeid:

• KHiOs kjernevirksomhet: Utdanning, forskning og formidling innen kunstfagene skal være styrende for all arealbruk.

• Arealene må være tilpasset den spesifikke pedagogikk hver avdeling bedriver.

• Arealene skal være tilpasset forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

• Arealene skal brukes mer effektivt og hensiktsmessig.

• Arealene skal brukes rettferdig og forståelig, og fremme et godt arbeidsmiljø.

• KHiO bør bli mer utadrettet og inviterende for offentligheten.

• Arealene må være mer innrettet mot sosiale og faglige møteplasser, både lokalt og sentralt.

• Arealdisponeringen må være godt forankret i institusjonen.

Vedlegg til rapporten:

Vedlegg 1: Vedtatt Mandat Helhetlig arbeid med arealressurer ved KHiO
Vedlegg 2: Kartlegging av areal - beskrivende kartlegging
Vedlegg 3: Kartlegging av areal - oversikt over alle rom
Vedlegg 4: Plankart for bygningsmassen som KHiO leier
Vedlegg 5: Behovskartlegging - oppsummering
Vedlegg 6: Behovskartlegging, komplett oversikt over innspill
Vedlegg 7: Retningslinjer for arbeidsplasser for ansatte
Vedlegg 8: Norm for studentarbeidsplasser

Epostadresse for innspill/spørsmål sendes til: sporsmaal_arealrapporten@khio.no

NB: Allmøte om rapporten er torsdag 5. mars kl 12-13 i Auditoriumet