Relasjonsbasert skuespiller ontologi

Academic summary

PROSJEKTBESKRIVELSE
Plassering i fag / forskningsfelt
Doktorgradsprosjektet mitt er forankret i teater- og skuespillerfeltet, der jeg tar utgangspunkt i nye ensemble og skuespillerstrategier basert på kollektivt skapende prosessen i en egalitær arbeidsstruktur. Overskriften for mitt treårige forskningsprosjekt er RELASJONSBASERT SKUESPILLER ONTOLOGI, hvor jeg konsentrerer meg om den sosiale situasjonen og improvisasjon som strategisk og konseptuelt utgangspunkt for utforskning av skuespillerens arbeide i en kollektiv arbeidsstruktur.
Jeg har tatt utgangspunkt i pedagogen og regissøren Ingemar Lindhs (Institutet för Scenkonst) teorier om den sosiale situasjonen og improvisasjonen, og utviklet konsepter og strategier for kollektive arbeidsstrukturer. Jeg har også latt meg inspirere av den italienske samtidsfilosofen og feministteoretikeren Rosi Braidotti, og utviklet konsepter og strategier basert på begreper som forstår selvet som en kollektiv enhet – ikke som et isolert og liberalt individ. Selvet er relasjonelt; vi er aldri bare én ting, men summen av våre relasjoner.
Videre har jeg undersøkt menneskets erkjennelse av sin nye posisjon i den posthumane tiden vi lever i, og hvordan dette gjenspeiles i kunsten. I disse relativt nye teoriene står ikke lenger mennesket i sentrum, men inngår i et komplekst økosystem sammen med andre arter, kropper og teknologier. Hvilke konsekvenser og utfordringer innebærer dette for mennesket, naturen og ikke minst for kunsten og teatret?
Tema og problemstilling
Jeg vil rette fokus mot skuespilleren som medskapende aktør i en egalitær forestillingsprosess – en prosess der ansvaret for det som skapes ligger like mye hos skuespilleren som hos regissør, tekst, scenograf eller lyd og lys designeren. Jeg vil forske på hva det er som ligger i det å være en medskapende skuespiller i en ikke-hierarkisk forestillingsprosess. Jeg vil utforske skuespillerens arbeid som er med på å definere og skape premisser i en prosess på lik linje med regissøren, teksten, scenograf og lyddesigner.
Forskningsspørsmål
Hvordan kan man utvikle nye kollektive arbeidsstrategier, spillestil-estetikk og tekstforståelser med improvisasjon som konseptuelt utgangspunkt?
Hvordan kan scenekunsten, forstått som en sosial situasjon og med improvisasjon som metode, bidra til å forløse skuespillerens skapende potensial?
Hvordan påvirker kollektive arbeidsstrategier spillestil, estetikk og tekstforståelse innenfor et posthumanistisk paradigme?
Hvordan kan en forestilling se ut når den baserer seg på et fast partitur hvor en regissør bestemmer forløpet – og hvordan ser en forestilling ut når den er utviklet gjennom improvisasjon?
Hva er styrkene og svakhetene ved de ulike arbeidsformene?

Hovedkategorier
1. Ensemble: Hvilke strategier og prinsipper er gjeldende for et improvisatorisk ensemblearbeide i en kollektiv prosess?
2. Skuespiller: Hvilke metoder og tilnærminger kan skuespilleren bruke som medskapende kunstner i en kollektiv arbeidsprosess, når hun forstår sitt subjekt som flytende, mangfoldig og som «kosmisk energi» (Braidotti)?

Kontekst og samarbeidspartnere
Disse spørsmålene vil bli utforsket gjennom prosesser som resulterer i en Performance Lecture: Uten Tittel, samt to forestillinger – The Big Dream og Solaris – alle tre i samarbeid med Verk Produksjoner, i tillegg til én forestilling, Moral ifølge Medea, ved Trøndelag Teater, samt en tekstlig publikasjon i løpet av doktorgradsprogrammets treårige varighet.
Mitt og Verks forestillingsarbeid baserer seg på en kollektiv prosess hvor alle medvirkende responderer på et gitt tema, en tekst eller et annet utgangspunkt, for eksempel en film, intervjumateriale eller kunst manifester. Etter noen ukers arbeid og sanking av materiale rettes fokus og ansvar for hver enkelt medvirkende mot deres res