Your browser is not supported by khio.no. To view this site please upgrade or use another browser. If you can't use a modern browser, try disabling javascript, which will make khio.no simple, but mostly usable.

Supported browsers: Chrome 130, Firefox (Android) 130, Android WebView 130, Chrome 130, Chrome 129, Chrome 128, Chrome 127, Chrome 109, Edge 130, Edge 129, Edge 128, Firefox 132, Firefox 131, Firefox 130, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 18.0, Safari/Chrome (iOS) 17.6-17.7, Safari/Chrome (iOS) 17.5, Safari/Chrome (iOS) 16.6-16.7, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.8, Opera Mobile 80, Opera 114, Opera 113, Safari (MacOS) 18.0, Safari (MacOS) 17.6, Samsung 26, Samsung 25

Javascript is disabled. khio.no should still be usable, but the user experience will be simpler.

Public defence

Disputas: Katrine Køster Holst

Disputas: Katrine Køster Holst

Stipendiat Katrine Køster Holst vil forsvare sitt forskningsarbeid "Mineraler og naturfenomener – en regelbasert utforskning for å utvikle kunstneriske uttrykk" under presentasjonen av hennes kunstneriske ph.d.-resultat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Tid: Onsdag 12. juni, 2019, 12.00-15.00.
Sted: Auditoriet, Kunsthøgskolen i Oslo, Fossveien 24.

Kunsterisk forsknings stipendiat, 2014–2019.
Avdeling Kunst og håndverk

Mineraler og naturfenomener – en regelbasert utforskning for å utvikle kunstneriske uttrykk

I stipendiatprosjektet Mineraler og naturfenomener – Kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert utforskning undersøker jeg hvordan keramisk kunst kan utvikles gjennom teknikker som tar i bruk naturens grunnleggende prinsipper for formdannelse. Undersøkelsene bygger på mange års erfaringer innen det keramiske fagfelt. Nøkkelspørsmål i prosjektet er:

  • Hvordan vokser, forflyttes og forsvinner en form i landskapet over tid og gjennom naturlige prosesser som eksempelvis erosjon, sedimentering og forvitring?
  • Hvilke forhold binder en forms kjerne til sin overflate?
  • Hva handler min emosjonelle tilknytning til leiren og landskapet om?

Nord-Trøndelag, Kattmarka 2009: Jeg gikk rundt på den nå inntørkede leiren. Det var gått tre måneder siden skredet og området var forlatt, men husene, bilene og potteplantene lå der fortsatt. Det var først da jeg berørte den gråblå leiren, at kroppen reagerte. Det gjorde meg uvel. I øyeblikket og i etterkant utløste møtet med skredet en rekke spørsmål til mitt eget arbeid med leire, som både gikk tilbake i tid og fremover, i undringer over hvordan jeg skulle utvikle mitt keramiske arbeid. Jeg følte meg plutselig fremmedgjort fra det materialet som jeg tidligere hadde forbundet med fortrolighet og nærhet, og noe jeg mente at jeg behersket, men hva visste jeg egentlig om leire?

Innen keramikk kjenner jeg til teknikker hvor man kjemisk kan få fast leire til å bli flytende. Kunne det sammenlignes med det jeg hadde sett i Kattmarka? For å finne ut av hvilke mekanismer som forårsaket skredet, ble det naturlig å se på leire med en naturvitenskapelig vinkling. Det førte meg blant annet inn i teorier om partikkelstrukturer. Gjennom sammenligninger forstod jeg at mekanismene ikke var helt de samme, selv om det var flere likhetstrekk. Undersøkelsene åpnet interessante og uventede spørsmål, og etterhvert ble det å se på landskapets former og geologiske prosesser en arbeidsmetode for å stille åpenbare, men også underfundige spørsmål til min praksis og til den tradisjonelle og samtidige keramikk jeg også forholder meg til. Skredet i Kattmarka betød mer enn materialtekniske undersøkelser. Det handlet også om leirens plass i naturen – kontra leirens plass i industrien.

Jeg var blitt konfrontert med leiren som en trussel for mennesket. Leiren som noe uforutsigbart og brutalt. En materie hvis krefter var totalt ustoppelige og hadde forårsaket uoverskuelige ødeleggelser, og som på sitt verste til og med har vært årsak til tapte menneskeliv. Disse bildene har satt seg fast på netthinnen, og når jeg i dag arbeider med leiren og ser materien i de forskjellige faser, hvordan den vrir seg, sprekker opp i dype revner eller etterlater krakeleringsmønstre, så ser jeg landskapet. Et landskap som med øyet kan synes stabilt, men som i realiteten er i konstant bevegelse og forandring.

Stipendiatprosjektet ble presentert og vurdert på Kunstnernes Hus i Oslo under KHiOs Artistic Research Week 22.–27. januar 2019.

Bedømmelses komité

  • Kjetil Berge, kunstnerisk rådgiver LIAF og billedkunstner. Bor og arbeider i Lofoten og England.
  • Tanja Orning, cellist og postdoktor. Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi NMH

Veiledere

  • Nina Malterud, hovedveileder, keramiker og seniorrådgiver, fakultet for kunst, musikk og design, UiB.
  • Aslaug Nyrnes, professor, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, Høgskulen på Vestlandet.
  • Christer Dynna, kunsthistoriker og kritiker.
  • Sunniva McAlinden, kunstner og professor ved avdeling Kunst og håndverk.

Forskningsresultat:

Katrine Køster Holsts kunstneriske forskningsresultat i Research Catalogue.

PROGRAM DISPUTAS, 12. JUNI, 12.00–15.00.

  • 12:00 – 12:10 Velkommen
    ved/Rektor Jørn Mortensen
    Dekan Ellen Aslaksen
  • 12:10 – 12:55 Presentasjon ved Katrine Køster Holst
  • 12:55 – 13:10 Pause
  • 13:10 – 14:40 Diskusjon med bedømmelseskomite
    Katrine Køster Holst
    Kjetil Berge (Leder)
    Morten Løbner Espersen
    Tanja Orning
  • 14:45 – Spørsmål/ kommentarer fra publikum (ex-audotorio)
    Konklusjon fra komiteleder
    Kjetil Berge
  • Avslutning ved dekan Ellen Aslaksen