Tegneskolen 200 år

I dag – 10. oktober – er det nøyaktig 200 år siden Stortinget ved kongelig resolusjon bevilget midler til etablering av Den Foreløbige Tegneskole.

Skolen ble gjort permanent i 1821 og fikk året etter det offisielle navnet Den Kongelige Kunst- og Tegneskole i Christiania, som i dagligtale ble til ”Tegneskolen”. Opprettelsen av Tegneskolen var et viktig ledd i datidens nasjonsbygging og skolen kom til å få en overordentlig stor betydning for utviklingen av norsk kunst- og kulturliv i de kommende to hundreårene. Mange institusjoner har sitt utspring i Tegneskolen eller Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) som skolen ble hetende fra 1911. I dag videreføres skolens fagområder i Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Vi som er knyttet til Kunsthøgskolen og til Arkitektur og designhøgskolen står på skuldrene til en gigant. Og da vil jeg inkludere scenefagene ved avdelingene Dans, Teaterhøgskolen og Operahøgskolen. Ikke fordi disse nødvendigvis springer direkte ut av Tegneskolens fag, men fordi Tegneskolen representerer en nasjonal og sivilisatorisk tiltro til utdanning som byggende for folk, kultur og samfunn. Også innen kunst, design og arkitektur. Typisk for Tegneskolens ambisjoner på utdanningsfeltet er det derfor at Kunsthøgskolen nå i jubileumsåret omsider ble akkreditert som vitenskapelig høyskole, altså som et spesialisert universitet innen sine fag.

Utover å være ansett som det høyeste nivået innen våre fag er vi også opptatt av fagenes bidrag til en større den større samfunnsveven. Derfor etablerte vi et motto for 200-års jubileet som sier:

”Tegneskolen 200 år” vil vise betydningen av de praktisk estetiske fagene og deres betydning for utviklingen av kreativ kompetanse i Norge. Jubileet skal bidra til å løfte frem fagene som springer ut av Tegneskolen, og vise den samfunnsmessige betydning disse har."

For to dager siden ble Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019 -2028 lansert av Kunnskapsdepartementet. Her heter det som del av ambisjonene med planen:

«Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn – miljømessig, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk. Vi må ha kunnskap for å kunne gjøre de riktige valgene …»

La det være helt klart: Disse målene nås ikke uten at de skapende, kreative, innovative, kritisk refleksive og holdningsdannende kunstfagene er med. Og da inkluderer jeg arkitektur, design, den skapende og den utøvende kunsten. Det er dette Ludvigsen-utvalget uttrykker i Fremtidens skole (NOU 2015) da de understreket «kompetanse i å utforske og skape» som en av fire kjernekompetanser morgendagens samfunn trenger. Det er dette som er essensen i å gå fra STEM til STEAM, altså å inkludere «Arts» inn i cocktailen av «Science», «Technology», «Engineering» og «Math» som beskrivelsen av hvilke typer kunnskap og kompetanse som er nødvendige for å mestre utfordringene Langtidsplanen beskriver. Utforsking, prøving, feiling og problemløsing er en etablert metode for de praktisk-estetiske fagene. Det har vært det i 200 år.

I dag feirer vi 200 års dagen med en offisiell markering i Oslo Rådhus. Håper å se mange der.
Se også programmet på khio.no

Gratulerer med dagen og ydmykt takk til alle som har bidratt gjennom 200 år.

Jørn Mortensen
rektor på Kunsthøgskolen i Oslo