Exhibition

Avgang 2016: bachelor medium- og materialbasert kunst

Avgangsstudenter

Utstillingsskoordinator er Kari Skippervold.

Bevegelse

Det skjer en bevegelse i det visuelle kunstfeltet. Bevegelsen er ikke av det revolusjonære slaget. Det har ikke generasjonsopprørets kjennetegn (så langt). Det arter seg mer som en gradvis dreining i den kunstneriske oppmerksomheten, mot materialer, objekter og ting. Det arter seg også som økt oppmerksomhet rundt kunstnerskap som har ligget i den kunsthistoriske skyggen. Utstillinger på Nasjonalmuseet i Oslo og på Stavanger Kunstmuseum i 2015 med Hanna Ryggen og Frida Hansen er illustrerende eksempler.

Kunst- og kulturvitenskapene omtaler gjerne den nye faglige interessen for materialer og ting som den materielle vending. Det er gjensidigheten i forholdet mellom mennesket og tingene som nå interesserer forskerne. Man kan ikke forstå det ene uavhengig av det andre.

Det er all grunn til å glede seg over situasjonen. Den medium og materialbaserte kunsten har et stort og dynamisk potensiale. Skjerpet dialog, økt aktivitet og utveksling mellom kunstneriske praksiser som på ulikt vis knytter an til materialitet og håndverkstradisjoner vil utvilsomt stimulere utviklingen av den materialbaserte kunsten. Med kulturvitenskapenes undersøkelser av hvordan objekter og ting virker i verden blir kunstfeltet tilført nye teoretiske innsikter. Selvbevisste og interessante kunstneriske praksiser kombinert med inspirerende og relevant teoritilfang er en ønskedrøm for ethvert kunstområde. Den medium - og materialbaserte kunsten beveger seg dit.

Årets felles avgangsutstillingen for alle bachelorstudentene i visuell kunst på Kunsthøgskolen i Oslo er et uttrykk for den samme optimismen. Tiden er moden for å legge forenklede kategorier om den visuelle kunsten til side. En felles interesse for materialenes muligheter og håndens arbeid er et godt sted å begynne.

- Ellen Aslaksen, dekan

De involverte har søkt kunnskap, fortolket og utfordret seg selv på ulike plan. Etter tre år har de funnet frem til et nå som knytter arbeid, prosess og tid sammen. Dette nået er fellesnevneren som utgjør BA Kunst og Håndverks avgangsutstilling 2016. 30 studentarbeid fordelt på fem saler og åtte satellitter. Gruppeutstillingen tar temperaturen på 30 arbeidsprosesser. De har vært lokalt forankret, men de 30 avgangsstudentene går likevel ikke av veien for å engasjere seg i tanker som strekker seg ut over det lokale. Videre kan du lese om arbeidsprosesser og resultater knyttet til hvert enkelt prosjekt. Avsnittene bygger på studentens egne refleksjoner. Velkommen!

- Kari Skippervold, utstillingskordinator

Ingrid Kristensen Bjørnaali viser i samarbeid med Anton Jawdokimov video- og lydverk i Black Box. Når repetitive menneskelige bevegelser blir representert digitalt, kan synkronisering og tilfeldigheter spille inn og det kan oppstå forskyvninger og en brytning av mønstre.

Ute, på skolens torg finner du arbeidene til Jonas Olsson, tre skulpturer i metall. Gjennom varmebehandling undersøker Olsson stålets fleksibilitet, han trykker stålet sammen i en maskin han selv har laget. Olsson ser på hvilke forventninger som er nyttet til stålets egenskaper som konstruksjonsmateriale og utvider de estetiske, men også de fysiske, rammene for materialet.

Gjennom obduksjon av støvsugerposer finner Amanda Åkermo sitt materiale. Åkermo graver ut kroppslig avfall fra mennesker, dyr og våre hjem. Hun sorterer, kategoriserer og støper sitt materiale til smykker i gelatin. Ekkelt og attraktivt på sammen tid. Se arbeidene hennes ved resepsjonen, i første etasje.

Går du rett frem etter hovedinngangen vil du finne Sanna Hedvig Hajnos hage på vestre side. En oase for det smakløse, formløse og underjordiske. Kitsch, romantikk og gjørme. I et statisk lydbilde fra Akerselva og med en varm velkomst, inviterer Hajons deg inn og oppfordrer til å grave ett hull til Kina, døyve hodestøy med elvestøy eller sove litt i Svanepotten.

I løpet av det siste tiden har det blitt klart for Sophia Myntti at hun ville reflektere over sin egen livstil gjennom å iscenesette seg selv i arbeidene. I en lang periode har hun samlet plastikk fra familie og venner. Hennes verk kan du se i rommet før Tegnesalen.

I Tegnesalens inngangsparti finner du Magdalena Nilsson sine smykker. «Kropp er liv der musklene er elastiske og i bevegelse. Smykket rører seg ved hjelp av våre muskler. Smykket er skjørt, som vår kropp.» Slik oppsummerer Nilsson bakgrunnen for sine arbeider, som er både skjøre og solide smykker på samme tid, der de nærmest kommer dryppende ned fra taket.

Anders Brenno bruker tegning som en form for meditasjon. Med en søkende, men likevel trygg strek, fremstilles temaer som ensomhet, kjærlighet og forholdet mellom kvinne og mann i en serie tegninger projisert på vegg. Han bruker ofte historier hentet fra religion som inspirasjonskilder, slik som at mann og kvinne er dømt til å vandre formålsløst rundt i paradis. Du finner arbeidene hans i Tegnesalen.

Ragnhild Prestholt er fascinert av menneskekroppen. I Tegnesalen møter vi hennes realistiske skulptur av gips og silikon, hvor hun utforsker møtet mellom forskjellige materialer og menneskekropp. På veggen til høyre for skulpturen ser du fotografier av skulpturen sammenstilt med stoffet hun brukte for å holde den fuktig under arbeidet.

Jim Ekberg utforsker transformasjon som makt. Å plassere gjenstander i nytt lys gjør at det tar form som noe det ikke er, noe annet eller noe nytt. Tegnesalen.

Olaf Tønnesland Hodne legger trebiter i gips, brenner opp treet og fyller tomrommet med metall. På denne måten tar metallet treets form. Det visuelle uttrykket, følelsen, tyngden og lukten er endret men formen til treet er der fortsatt. I Hodnes smykker møter vi en kjent form i ny drakt, komponert på en slik måte av vi kan ta det i bruk. Tegnesalen.

«Å være enig med verden betyr ikke at man samtykker. Å være enig betyr å betrakte. Å være enig betyr å ikke snu seg vekk. Å være enig betyr å motstå, og å motsette seg fakta. Å lage collage betyr å skape en ny verden ved siden av, og i den eksisterende verden – uten å samtykke. Dette er motstand.» Ingrid Stendals påstand finner du visualisert i Tegnesalen.

I mengde og kompakte rom finner June Jeanine Kristiansen sin trygghet. I hennes rominstallasjon søker hun ly ved å komponere fargerike objekter og keramiske elementer. I denne utstillingen finner du hennes verk under trappen på vei til kantina.

Håvard Foe Wollan har reprodusert sin arbeidsplass. Han ønsker å vise sin prosess, hvordan han jobber og hva han jobber med. Når han skal beskrive sitt virke benytter han et sitat av Andy Warhol som plattform: «...as an artist I make a lot of junk.» Wollans verk finner du i White Box.

Ruben Hojems monotypiserie av bilder, som vises i White Box, er et resultatet av en prosess der han har repetert et motiv. Motivet har samme utgangspunkt, samme mal, men i trykkeprosessen oppstår uregelmessige nyanser som gir hvert enkelt bilde en egen karakter.

Eirik Mikkelborg har loggført sin prosess og støpt sine tanker om levesett og samfunnsformer som ikke passer helt inn i det normative. I White Box kan vi se hans resultat der han har tatt både repetisjon og mønster til hjelp.

Ida Høiklev Ribu arbeider med tekstile kollasjer og gjennom dem diskuterer hun hvordan vi oppfatter objekt, skulptur, kostyme eller maleri. Arbeidene framstår som mobile malerier i form av kostyme, og er en blanding av figurasjon, abstraksjon, kunst og design, det primitive og moderne. Ribu utforsker eldre teknikker, enten det er fototeknikker som cyanotype eller vev, og søker en moderne oversettelse, hennes oversettelse. Rommet ved kantina.

Bruksobjekter er tidens vitner og forteller om levd liv. Hva oppstår når formen til et kjent funksjonelt objekt abstraheres? Dette er spørsmålet Ida Olesdatter Barland arbeider med. Barland forsøker å utvide våre tanker omkring funksjon, objekt og forventninger. Det forventes et innhold av en krukke og en stol, men hva. Rommet ved kantina.

De siste tre årene har Kaja Bennett dratt til Langøyene én gang i året for å samle gjenstander. Hennes arbeid dreier seg om å løfte disse gjenstandene inn i andre kontekster og på den måten gi dem nytt liv. For eksempel bruker hun dem i dyrebare smykker, for slik å utfordre og illustrere samfunnets oppfatning av verdi. Blant annet får hun metall til å etterlikne den porøse strukturen i bein, for på den måten også å få frem skjønnheten i naturens intrikate design. Du kan se hennes installasjon i SU-rommet.

Marius Johnsen tar utgangspunkt i sin oppvekst og tilhørighet til Nordland. Arbeidene utforsker hva maskulinitet og identitet betyr for samfunnet i 2016. Prosjekttorget.

Svenn Gjerde arbeider med foto og bygger konstruksjoner i tre. Gjerde forsøker å dykke inn i materialets historie og forvalte materialets opprinnelige form. «Vi kan ikke telle åringene i papir, men i materialets opprinnelige from, tre.» P0

Maja Pauline Haugsgjerd jobber med overføring av bilder på keramikk, og skaper slik et møte mellom maleri og innrissing. Hallberg plasserer materialer sammen og skaper et tablå, en foreslått scene. I hennes arbeider kombinerer hun figurasjon og abstraksjon, og motivet i bildet viser en avdekket kvinneskikkelse. P0

Maria Hallberg føler seg som et husholdningsapparat, kanskje en food processor, når hun tegner. En lang rekker tegninger, basert på observasjoner og refleksjoner, oppstår. Noen av tegningene fanger hennes interesse mer enn andre, og et utvalg av disse tegningene kan du se i P0.

Masker finnes over hele verden og har en lang historie i menneskets kultur. Helene Therese Duckerts masker spiller på noe hun mener er grunnleggende i mennesket; et behov for både å skille seg ut og passe inn, å være tilstede som individ, men også i gruppe. Duckert arbeider med materialer hun finner, samler, arver, får, stjeler eller kjøper billig. Formsalen.

I Formsalen kan du se Ulrik Rolstads videoverk. «Vi befinner oss på en planet, roterende hundretusenvis av kilometer i timen, i et universelt rom av tilsynelatende uendelig størrelse, innpakket i merkeklær.» I Rolstads animasjonsvideo møter vi mennesker satt i system i et uendelig kosmos.

Banan er en alminnelig matvare ikke mange vet så mye om, men som har en historie det gir mening for Martin Kolsrud å fortelle om. Kolsruds avgangsarbeid er en installasjon bestående av grafiske trykk, tegninger, bananer, banankasser og planter. Han maler stilleben av en banan, deretter spiser han den, så maler han det som er igjen før han klistrer på merket fra frukten. Installasjonen baserer seg på et lengre studie der Kolsrud utforsker banan, både visuelt, historisk og botanisk. Installasjonen finner du i Formsalen.

Lissette Escobar er inspirert av pre-kolombiansk keramikk fra Peru. Cuchimilco-figuren fra Chancay kulturen (1200-1450 e.Kr.) kommuniserte ideen om par og dualitet. De abstrakte cuchumilco-krukkene som henger på veggen i denne utstillingen har samme utgangspunkt. De er laget i leire i en pressform, men resultatene varierer. Escobar utforsker form, hun ser på koblinger mellom det kontrollerte og det ukontrollerte – og mellom fortid og nåtid. Hennes figurer og krukker finner du i Formsalen.

Atli Graff Pètursson arbeider med og utforsker det iboende hierarkiet som leire innehar. Med leire som virkemiddel og geometriske former som utgangspunkt, leter han etter styrker og svakheter i materialet. Hans utforskning kan du se på podiet i Formsalen.

Barış Akzambaklar har, i sin avgangsutstilling laget en 63 cm høy skulptur i gips. Den politiske og offentlige personen som er modell for Baris skulptur er Recep Tayyip Erdoğan, Tyrkias 12. president. Ytringsfrihet, ærekrenkelse, frykt og trusler er ord som gjerne blir knyttet til hans politiske arbeid. I skulpturen ligger Barış egen politiske motstand mot hva som foregår i sitt hjemland. Barış mener i likhet med mange andre at Recep Tayyip Erdoğan begrenser retten til ytringsfrihet i Tyrkia. Barış skulptur kan du se på podiet i Formsalen.

Camilla Løkens arbeid søker livsvisdom som formes i en blanding av lyd og virtuell virkelighet. Fem samtaler har blitt klippet sammen til én samtale. En samtale med de eldstes råd. Hun ønsker å reflektere over menneskets væren i økosystemet. Løken stiller spørsmålet, hvem er vi egentlig som art? Ta på deg hodetelefoner og briller når du kommer fram til verket på podiet i Formsalen.

Melanie Kittis arbeid tar utgangspunkt i spenningen mellom maleri og tekstil. Hun tar utgangspunkt i maleriske aspekter som farge, form og ikonografi og resultatene blir gjerne hybrider mellom tekstil og maleri, bilde og skulptur. Ved hjelp av ready-mades og andre objekter som er modellert eller støpt, forsøker hun å trekke paralleller til hva som foregår i det private og offentlige rom, her vist i Formsalen.