Fra forestillingen "Av historisk grunn" på Dansens Hus oktober 2016. Dansere: masterstudenter i dans. Koreografi: Eivind Seljeseth, Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad. Foto: Simen Dieserud Thornquist.

Fra høsten starter ikke lenger nye studenter på Balletthøgskolen. Nå skal de gå på Kunsthøgskolen i Oslo – avdeling Dans. Denne endringen har dekan ved Balletthøgskolen, Suzanne Bjørneboe, jobbet for.

– Jeg mener det er på tide, sier hun og smiler.

Bjørneboe er selv klassisk skolert danser, danset noen år ved Nasjonalballetten og var med å starte Carte Blanche tidlig på 80-tallet, før en ødelagt rygg førte henne til studier på Universitetet, og til sist til KHiO. Hun kan sin dansehistorie.

– Balletthøgskolen er sterkt knyttet til fagtradisjonen og historien, og det var viktig å beholde tilknytningen til Statens balletthøgskole fra 1979, da alle de statlige kunstskolene i Oslo ble slått sammen til fakulteter i KHiO i 1996. Den gangen var det en større redsel for å miste kontinuiteten i en sterk merkevare, forteller Bjørneboe.

– Men nå skal vi peke fremover. Med navneendringen signaliserer vi at vi står trygt i samtiden, samtidig som vi har med både tradisjonen og historien, og vi trenger begge deler. Navnet har virket mer tilbakeskuende enn det skolen er i dag. 

Bred identitet

Grunnene til navnebyttet er at avdelingen rommer mer enn den klassiske balletten og at de andre danseformene, koreografifaget og stipendiater som driver med kunstnerisk forskning, identifiserer seg mer med dans enn ballett.

Suzanne Bjørneboe. Foto: Even Onsager

Dekan Suzanne Bjørneboe.

– Men dere er ikke redde for at dette også vil svekke forbindelsen mellom undervisningen her og nå og balletten som tradisjonsrik og formalisert kunstform, med sine særegne krav?

– Nei, svarer hun. Tar en liten pause, og fortsetter:

– Jeg er trygg på at identiteten i danseutdanningen ikke vil svekkes. Studiet i klassisk ballett er selvsagt nært knyttet til det gamle navnet, men også klassisk ballett identifiserer seg innen dansebegrepet. Vi er de eneste i Norge som utdanner studenter innen klassisk ballett, så vi har et nasjonalt ansvar, men identiteten vår er bred, og vi er spesielle i norsk sammenheng. Vi er de eneste med masterstudier også, så KHiO representerer et mangfold innen kunstarten. På sitt beste er det berikende, men det er også krevende.

Avdelingen har ansvaret for tre bachelorprogram, i klassisk ballett, i samtidsdans og i jazzdans, et masterstudie i koreografi, PPU innen dans og teater, og det nye masterstudiet i dans.

Alle kropper kan danse

– Jeg mener at dansen har sprengt seg ut av forestillingen om at danseteknikk er noe statisk og autoritært. Arbeid med ulike teknikker kan gi studentene et stort register og åpne kreative og skapende rom. Det trenger ikke være noen motsetning mellom teknikk, som for eksempel i klassisk ballett, og refleksjon og kreativitet, mener Bjørneboe.

– Vi skal være en fremoverlent kunnskapsinstitusjon, og dansen som begrep mener jeg det er på tide å løfte. Dansebegrepet skal være ekspansivt og inkluderende og samle praksis og teori, kroppsarbeid, skrift og språk. Så må vi som sagt finne balansen i å dyrke det spesifikke og det brede. Vi må løfte alle.

– Så dansekroppen er også i endring?

– Ja, absolutt og det finnes flere «bra»er. Dansen er mangfoldig og mindre strømlinjeformet enn før og vi er på vei videre og forbi «er dette dans, da»?

– Så hvis vi snur litt på det: kan et nytt navn snarere åpne utdanningene?

– Vi tror det. Denne navneendringen er en konsekvens av hva faget er. Kanskje særlig fordi vi har et masterstudie i koreografi. Studiet og studentene der er vel de som har identifisert seg minst med ballettbegrepet. Det er et mangfold av metoder i koreografi og studiet hos oss bygger på en bred forståelse av koreografi, der komposisjon og dans er sentrale temaer, men der også kroppen kan være fraværende.

Et viktig samfunnsmandat

– Hva tenker du om ballettens posisjon i Norge i dag?

– Det er grunnleggende for oss som en europeisk kulturnasjon å ivareta og utvikle klassisk kunst som ballett, musikk og opera. Operaen i Bjørvika er dyr i drift, men har et enormt kunstnerisk potensiale gjennom hele sitt virke, i alt som omfattes av disse kunstformene, med verksteder og systuer som holder i hevd gammelt håndverk, sammen med orkester, sangere og dansere. At vi på KHiO, avdeling Dans, utdanner klassiske dansere som er med på å holde dette levende og i utvikling, er viktig! 

– Og hva er det beste med å utdanne morgendagens dansere?

– Kollegiet her brenner for utdanning og undervisning. Vi har noen svært kompetente ansatte innen pedagogikk siden vi også utdanner danselærere. Dette bidrar til at vi hele veien har med oss den nære koblingen mellom dansekunst og undervisning, noe jeg også mener er en ressurs for hele KHiO, svarer Bjørneboe, og legger til: 

– Og det kanskje aller morsomste med å jobbe her: Å legge til rette for og få være med på den reisen studentene gjør. Vi skal både ha ambisjoner på deres vegne OG is i magen, de utvikler seg jo i ulikt tempo. De trenger tid til å bli kjent med seg selv, utforske også sitt eget språk og bli trygge på hvilken tradisjon de selv står i. Det koster så mye og de legger ned et enormt arbeid, og når noe klikker inn, intellektuelt, fysisk, når noe plutselig faller på plass, når det klaffer… Dét er fantastisk og veldig inspirerende å få ta del i.

"Ned fra tåspissen": Les kommentar i Dagbladet om navnebyttet


Navnehistorikk

  • August 1979: Statens ballettskole blir opprettet. Gir høyere utdannelse til dansere, koreografer og pedagoger. Første rektor var Henny Mürer (1979-87)
  • August 1983: Endrer navn til Statens balletthøgskole.
  • August 1996: Innlemmet i Kunsthøgskolen i Oslo. Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi, Statens balletthøgskole, Statens operahøgskole og Statens teaterhøgskole ble samorganisert og etablert som Kunsthøgskolen i Oslo. De tidligere selvstendige skolene er nå avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo. 
  • August 2017: Kunsthøgskolen i Oslo – avdeling Balletthøgskolen endrer navn til Kunsthøgskolen i Oslo – avdeling Dans. Avdelingen har ansvaret for tre bachelorprogram, i klassisk ballett, i samtidsdans og i jazzdans, et masterstudium i koreografi, PPU innen dans og teater, og det nye masterstudiet i dans. Avdelingen har 102 studenter og 34 tilsatte i ulike stillingsbrøker.