Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 97, Firefox (Android) 95, QQ browser 10.4, UC browser 12.12, Android WebView 97, Baidu 7.12, Chrome 97, Chrome 96, Chrome 95, Chrome 94, Edge 97, Edge 96, Firefox 96, Firefox 95, Firefox 94, Firefox 91, Firefox 78, Internet Explorer 11, Safari/Chrome (iOS) 15.2-15.3, Safari/Chrome (iOS) 15.0-15.1, Safari/Chrome (iOS) 14.5-14.8, Safari/Chrome (iOS) 14.0-14.4, Safari/Chrome (iOS) 12.2-12.5, KaiOS 2.5, Opera Mini, Opera Mobile 64, Opera 82, Opera 81, Safari (MacOS) 15.2-15.3, Safari (MacOS) 15.1, Safari (MacOS) 14.1, Safari (MacOS) 13.1, Samsung 16.0, Samsung 15.0

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Stian Grøgaard (1956–2021)

Stian Grøgaard (1956–2021)

Kunstakademiet og KHiO minnes professor i kunstteori, Stian Grøgaard, som var sentral i innføringen av kunstteori - samt koblingen mellom filosofisk estetikk, kunsthistorie og kunstnerisk praksis i kunstopplæringen i Norge. Grøgaard kombinerte feltene billedkunst og filosofi. Han underviste i kunstteori og individuell praksis ved Statens kunstakademi, og deretter KHiO i nesten 30 år.

Stian var en helt spesiell professor på Kunstakademiet i Oslo. Han var vis med et skrudd og egenrådig intellekt som står for meg som definerende. Han åpnet hodet mitt for historie, filosofi og teori og musikk. Hans integritet, nysgjerrighet og språklige oppfinnsomhet strålte ut av ham, og smittet meg og, vet jeg, inspirerte generasjoner av studenter ved akademiet.

Ida Ekblad, kunstner, student på Kunstakademiet 2005-2007

Grøgaard var utdannet ved Statens kunstakademi (1983-87) og var en kompetent maler. Som student i 1986 startet han et teoriseminar. I 1993 overtok han teoriundervisningen ved Statens kunstakademi og underviste i sentrale tenkere, inkludert Wittgenstein, Hegel, Kant, Derrida og Deleuze. Grøgaard ble fast ansatt i 1996 og forankret teoriundervisningen ved kunstakademiet. I 2006 ble han professor.

Av de sjeldne og dyrebare menneskene jeg har kjent som har gjort et oppriktig forsøk på å lære meg noe om å tenke, var Stian den første. Det er en skjør og ofte lunefull vekst å forsøke å plante, men Stian var en utrettelig dyrker av den frie tanken, og jeg tror det er sånn jeg vil huske ham best - som en som visste at det er verdt å grave dypere i tilværelsen, og insisterte på det. Takk for alle de gode samtalene, Stian.

Eirik Senje, kunstner, student på Kunstakademiet 2007-12

Grøgaards undervisnings- og skrivepraksis omhandlet et bredt spekter av områder, inkludert religionsfilosofi, litteratur, medieestetikk, Freud, modernisme fra impresjonisme til kubisme, amerikansk kunst etter 1980, blues og western, og et utvalg av nyere kunst- og kulturteori. Ved å gjøre det oppfordret han kunststudenter til å se kunst i et bredt felt av kulturell spenning som inkluderte både Edvard Munch og amerikansk folkemusikk. Grøgaard introduserte de første tekstkompendiene ved Kunstakademiet med titler som ”Kunstnere om kunst” (1993) "Formalismens endelikt og den nye politiske korrekthet” (1994), “Form og fetisj” (1996), “Stil og dekadens” og “Maskin og tilfeldighet: aspekter ved det modernes poetikk” (1997-98).

Grøgaard skrev et stort antall viktige artikler og bøker. Hans bok Edvard Munch. Et utsatt liv, utgitt i 2013 kombinerer et praktisk og estetisk-filosofisk perspektiv på sentrale Munch-malerier, og ble beskrevet av Karl Ove Knausgård som «den desidert beste boken om Munch jeg har lest».

Helt siden jeg møtte Stian i 1995 har han stått for meg som et eksempel og et forbilde. Med sitt rastløse intellekt, eksepsjonelle talegaver og uuttømmelige humor gjorde han alltid et stort inntrykk. De senere årene ble vi fortrolige venner. Da ble jeg kjent med en raus, oppriktig og romantisk mann, i ordets beste forstand. Tomrommet etter Stian blir stort.

Matias Faldbakken, kunstner

Grøgaard skrev også Det vage objektet: 12 samtaler om kunst (2001) og redigerte antologiene Kunstnere om kunst: fra Henri Matisse til Barbara Kruger (1993) og Øye for tid: om video, kunst og virkelighet (med George Morgenstern, Ragnar B. Myklebust og Marit Paasche, 2004). Han har også oversatt Ludwig Wittgensteins Bemerkninger om fargene (2000) til norsk. Grøgaard var medredaktør i tidsskriftene UKS – forum for samtidskunst (1985-1993) og Agora – journal for metafysisk spekulasjon (1996-2002). Hans seneste arbeid omhandlet Schellings religionsfilosofi. Høsten 2020 leverte han avhandlingen The Lost Gaze From the Absolute. Revelation and its Double in F.W.J. Schelling’s Philosophical Religion til vurdering ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Grøgaard var kjent som en uavhengig og artikulert kommentator om kunstens rolle i samfunnet. Han var en kritisk stemme i den offentlige debatten om byråkratisering, akademisering, samt vitenskapelige trender innen kunstundervisning (jf. artikkel i boken The New Administration of Aesthetics, 2007 og artikkelen “FoU og prinsippet om oversettelighet mellom kunst og vitenskap", 2004). Grøgaard var også offentlig kritisk til Statens kunstakademis fusjon med KHiO.

På spørsmål om hvorfor han ikke fortsatte som maler og kunstner (han var en formidabel maler), men vendte seg til filosofi og teori, sa han «Jeg er ikke en blotter, jeg er en kikker». Typisk eksempel på hans vidd og overdrivelse.

Gard Olav Frigstad, høgskolelektor, Kunstakademiet, KHiO

Grøgaard tok en magistergrad i estetisk filosofi fra Universitet i Oslo, med spesialisering i Kants “Kritik der Urteilskraft”, avlagt våren 1995. Han var Dr.philos. fra Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen med en avhandling om Edvard Munch.