Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 97, Firefox (Android) 95, QQ browser 10.4, UC browser 12.12, Android WebView 97, Baidu 7.12, Chrome 97, Chrome 96, Chrome 95, Chrome 94, Edge 97, Edge 96, Firefox 96, Firefox 95, Firefox 94, Firefox 91, Firefox 78, Internet Explorer 11, Safari/Chrome (iOS) 15.2-15.3, Safari/Chrome (iOS) 15.0-15.1, Safari/Chrome (iOS) 14.5-14.8, Safari/Chrome (iOS) 14.0-14.4, Safari/Chrome (iOS) 12.2-12.5, KaiOS 2.5, Opera Mini, Opera Mobile 64, Opera 82, Opera 81, Safari (MacOS) 15.2-15.3, Safari (MacOS) 15.1, Safari (MacOS) 14.1, Safari (MacOS) 13.1, Samsung 16.0, Samsung 15.0

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Ill: Flag of Ukraine (Wikimedia Commons)
Ill: Flag of Ukraine (Wikimedia Commons)

Jording gjennom blåleire

Stipendiat Sigrid Espeliens doktorgradsprosjekt

Vitenskapelig sammendrag

En klump med leire begynner ikke å eksistere i møtet med en menneskehånd, men har en lang historie fra før: transportert på et lasteplan, pakket i en plastpose, vakumeltet, gravd ut fra jorda og forflyttet med vind, vann og isbreer i tusenvis av år. I denne prosessen ble fjell knust til stein, og stein til grus og grus til sand og sand til silt som etter hvert gnissa så hardt mot hverandre til de ble små leirepartikler på 0,002 millimeter.

Jeg har jobbet med leire og keramikk siden 2003, fått kunstutdannelse på skoler i Danmark og USA, men det var først da jeg flyttet til Oslo ti år seinere at jeg så en større sammenheng med blåleira som lå i alle byggegroper i den raskt voksende byen. Gjennom å arbeide med denne blåleira, hovedsakelig fra Oslo men også andre steder i Norge og leirer fra andre land, har det åpnet opp for mange spørsmål rundt leire som mer enn et materiale for kunstproduksjon men som noe i seg selv; som landskap, jord og territorium. Og jeg leter etter jordforbindelser; en tilhørighet og utveksling mellom meg og leira.

Jeg leter etter fysisk og åndelig jording ved å jobbe med stedspesifikk leire og stedet leira er fra. Der arbeidet med blåleira åpner opp spørsmål om landskap, geologi, territorium, landbruk, jord, ressursbruk og verdi åpner den brente, terrakotta-fargede blåleira seg til andre lag som kultur, industri, keramikkhistorie, arkitektur og teknologi, som noen eksempler. Jeg vil utforske jordforbindelser fra et samfunnsperspektiv, men også jording på et personlig plan.

Det er ikke så mye nedskrevet rundt bruken av blåleire i Norge, så jeg vil dra inn den kunnskapen som fortsatt finnes i norske keramikere, kunstnere, geologer samt nedlagt og eksisterende industri som jeg ønsker å bruke som kilder i prosjektet. Utgangspunktet for prosjektet er først og fremst Norge, på grunn av forekomst av blåleire i hele landet, og min tilknytning til der jeg er født og oppvokst. Avgrensingen til Norge er også et utgangspunkt for å kunne sammenligne, utveksle, diskutere, kommunisere med leire, jord og mennesker internasjonalt.

Prosjektet ville ikke gitt mening andre steder enn i Norge, da selv Danmark og Sverige har et annet forhold til leire som ressurs og leire i industrien. Jeg ser en framvoksende interesse i lokale materialer gjennom studenter på kunsthøgskolen men også gjennom henvendelser fra andre fagfelt som arkitekter, håndverkere eller designere. Vi begynner å danne et nettverk av KHiO-studenter, tidligere studenter, kunstnere, arkitekter og designere som arbeider med blåleire, men da stille viten, kroppslig kunnskap og muntlig historiefortelling er former for teori som overføres gjennom for eksempel lærer/student, kunstner/assistent, kollegialt i muntlige eller uformelle situasjoner, er det et sårbart og personavhengig system. Det er et bra tidspunkt å få mer dokumentert kunstnerisk forskning på dette feltet, både hvordan den ovennevnte kunnskapen blir videreformidlet, anerkjent og referert, men også dokumentere hvordan det å jobbe materialespesifikt produserer kunnskap. Mye av motivasjonen for å gå inn i et doktorgradsforløp er nettopp for å høyne profesjonaliteten på prosjektene mine, lage bedre kunst, sette det i kontekst, og å kunne tilføre noe nytt til feltet, som igjen kan videreutvikles av meg og andre etter endt stipendiatperiode.

Fakta om prosjektet

Prosjekttittel Arbeidstittel: Jording gjennom blåleire
Prosjektleder Sigrid Espelien
Kunsthøgskolen i Oslo
Startdato
Sluttdato
Prosjektstatus Aktivt
Avdeling Kunst og håndverk

Tilknyttede arrangementer