Fagprofilen: Trine Wester. Drømmer androider om elektriske sauer?

Trine Wester er billedkunstner og fagansvarlig for et av de mest høyteknologiske verkstedene på Kunsthøgskolen, dForm. Hun er opptatt av møtet mellom teknologi og filosofi, og teknologi og kunst. For hvordan former teknologien hvem vi er, og hva slags muligheter åpner den for kunstnere?

Hva skjer når vi skaper objekter, men uten å bruke hendene?
Dette spørsmålet har opptatt Trine Wester. I en tradisjon hvor berøringen mellom kunstneren og objektene hun skaper er blitt en naturlig del av estetikken, vil kunst som er framstilt digitalt bryte mot en del forestillinger.

Trine Wester er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet, og arbeidene hennes består i en blanding av foto, animasjon, digitalt genererte bilder og tredimensjonale arbeider. Interesse for teknologifilosofi er utgangpunktet for både hennes egne arbeider og undervisningen ved Kunsthøgskolen. Etter flere års jobbing for å få på plass et digitalt fabrikasjons-verksted, er det nå en realitet på skolen. Ideen fikk hun da hun så en 3D-printer på gamle Arkitekthøgskolen, som kunne printe ut fysiske objekter, basert på digitale modeller. En maskin som gjør det mulig å skape objekter uten å bruke hendene - hva slags kunstobjekter kunne ikke komme ut av en sånn?

–Den gangen framsto 3D-printede objekter som en indikasjon på forandring, og som nye muligheter. Og teknologien bak som et nytt verktøy for tenkning, sier førsteamanuensis Trine Wester ved avdeling Kunst og håndverk på Kunsthøgskolen i dag, mange år etter at hun så sin første 3D-printer i aksjon.

–Det digitale gir muligheter til å skape objekter med en type kompleksitet som man ikke kan få når man lager objekter for hånd. Man kan modellere og fysisk framstille en ball inni en ball inni en ball inni en ball, også videre i det uendelige. Man kan skanne en trebit og få fram strukturen i den. Man kan manipulere data og man kan generere form som det er utenkelig å visualisere fram med andre metoder. Men det er noe du gir opp med det digitale også. Det digitale er enten 1-er eller 0-er, enten/eller. Dette utelukker en del muligheter og nyanser. Og jeg vil at studentene skal være klar over nettopp det: hva de mister og hva de får, når de jobber digitalt, sier Trine Wester.

Printe i porselen

På dForm er det utstyr for 3D-skanning og -printing innen flere teknologier for et bredt spekter av materialer og kvaliteter. I tillegg er det en laserskjærer som kan brukes til å kutte og gravere i en rekke forskjellige materialer. Også skanning med fotogrammetri og Kinect-sensorer benyttes på verkstedet.
Sammen med studenter har Trine Wester utforsket forskjellige materialer til 3D-print, som for eksempel porselenspulver. Når objektet er ferdig printet, kan det i prinsippet glaseres og brennes.

–Ny teknologi kan også gi nytt liv til gamle teknikker, som for eksempel Litophane-teknikken, hvor man tidligere skraverte i porselen og på den måten skapte et mønster eller et lysende bilde i det gjennomskinnelige materialet. Dette kan vi nå gjøre uhyre presist med laserskjærer, forteller hun og viser fram hvordan et karakteristisk maleri av Hertevig har gjenoppstått i porselen i et vindu på dForm-verkstedet, hvor det, når sola skinner på det, blir tydelig der laserskjæreren har gravert det inn.

Nye muligheter

–Jeg er både opptatt av å undersøke de nye mulighetene teknologien skaper, og å spekulere i hvordan ny teknologi endrer vår selvforståelse som mennesker. Når vi begynner å bruke ny teknologi, endrer det vår adferd, sier hun.
Med prosjektet The Techno Sublime fikk hun midler fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Les mer om The Techno Sublime her!

–Ved å plassere diskusjonen om teknologi innenfor en humanistisk tradisjon ønsker jeg å fokusere på det som for meg framstår som vår tids viktigste fortelling: den om teknologi. Jeg vil øke bevisstheten og spre interesse for teknologifilosofi blant Kunsthøgskolens studenter, og sammen med studentene finne måter dette kan brukes i den enkeltes kunstneriske praksis, sier Wester.

Som en del av dette KUF-prosjektet har hun blant annet gjennomført et seminar om Heidegger og teknologi, vært med på å arrangere seminaret Agenda: Our Digital Selves, og arrangert kurs i korridorukene med det teknosublime som tema.

Glødende formidling

Til høsten, i Kunstforeningen i Moss, stiller hun ut objekter som består av tredimensjonale collager som også er 3D-skannet og manipulert i en simulerings-programvare. Dette blir til virtuelle objekter som er i ferd med å oppløse seg, og smelte, etter å ha blitt endret på; smelteprosessen starter med noen tastetrykk i programvaren. Kunstverkene som kommer ut er en visualisering av denne prosessen, enten i form av et bilde eller animasjon. Arbeidene er en undersøkelse av materialitet; i det virtuelle rommet, som fysisk materie, og i rommet i mellom disse.
Trine Wester er en glødende entusiastisk formidler, en som har kjempet for både aksept for bruk av ny teknologi i kunstnerisk praksis og for at teknologien skal komme studentene til gode.

–Jeg ønsker å lære studentene å bruke mange metoder og innfallsvinkler. Det er så mange måter å forholde seg til teknologen på når man jobber med kunst. Alt fra å se maskinene som praktiske verktøy for kunstproduksjon, til å se teknologi som et plastisk medium man eksperimenterer med og gjennom, til å tenke teknologifilosofi som kontekst for arbeidene. Som lærer forvalter jeg en del av hukommelsen, jeg forvalter tiden før teknologien fikk så stor plass i livene våre - uten at alt nødvendigvis var bedre før, jeg er den siste til å si det. Men studentene tar mye av dette for gitt, sier hun.

Livene våre er styrt av teknologien. Mye hadde ikke gått om alle de teknologiske systemene vi lever med hver dag ble slått av: Hadde vi klart å handle, betale regninger, kontakte hverandre, våkne opp om morgenen? Trine Wester snakker om droner og overvåkningssamfunnet, om "The Quantified Self Movement" – som beskriver hvordan skrittellere og andre måleinstrumenter på mobilen styrer livene våre.

– Er det dette vi vil, og finnes det alternativ? Hvilke konsekvenser kan vi se for oss? Som kunstner kan man belyse disse problemstillingene uten å nødvendigvis være for eller imot. Og det å jobbe praktisk med ny teknologi gir et godt grunnlag og utgangspunkt for å si noe meningsfylt om feltet.

Bakgrunn

Førsteamanuensis Trine Wester tilhører fellesfagene ved avdeling for Kunst og Håndverk. Hun er fagansvarlig for skolens digitale fabrikasjons-verksted: dForm.

Wester er utdannet billedkunstner ved kunstakademiet. Egen kunstnerisk praksis har røtter i en post media tradisjon, og arbeidene består i en blanding av foto, animasjon, digitalt genererte bilder og 3 dimensjonale arbeider. Interesse for teknologi-filosofi er utgangpunktet for både egne arbeider og undervisningen ved KHiO.

CV

Utvalg utdanning:

1995-1999 Statens Kunstakademi (SKA), Oslo
1984 – 88 Statens Håndverk og Kunstindustriskole (SHKS), Oslo

Utvalg prosjekt

2014-2017 'The Technosublime', under arbeid
2012 'Fingalshulen', innkjøpt permanent utstilling Norveg Museum
2012 «The post-analogue object» 7 artist books
2011 «Håndverktøy» foto-bok, digitalprint
2010 ’Makerbot’ samarbeid med Trond Mikkelsen, utvikling av kunstmaskiner, prototyper
2009 ‘For lukkede dører’, videoarbeid , samarbeidsprosjekt med
Nathionaltheateret, Det Norske Teater og Stadsteatern, Stockholm;
2008 Mytefjell; bestillingsverk videoinstallasjon for Bergtatt Innovasjon

Utvalg utstillinger:

2016 'States of Matter', Moss Kunstforening
2015 'Claymates' RAM galleri
2014 Seperatutstilling Norveg, Nord Trøndelag
2013 Videovisning, Public Art Screens, Stavanger
2008 Tidstegn, Trøndelag Fylkesgalleri
2007 Kulturbørsen Stavanger
2007 Seperatustilling, Kunstnersenteret i Vestfold
2005 Seperatustilling, Norveg i Nord Trøndelag
2005 Seperatustilling, Pilotgalleriet, Akershus kunstnersenter
2004-2008 Nasjonalmuseet for Kunst, Oslo (‘Reisen til jordens indre’)
2003 Seperatustilling, Sal 1, Kunstnernes Hus, Oslo

Mer om Trine Wester på hennes hjemmeside!


Fagprofilen er ein serie der redaksjonen i khio.no kvar månad presenterer ein fagperson ved Kunsthøgskolen i Oslo. Presentasjonen vil vanlegvis skje gjennom intervju og bli publisert på norsk og engelsk. Målet med serien er å presentere breidda i den faglege verksemda ved Kunsthøgskolen og å fremje internasjonal kontakt og interesse for fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid.