Solveig Holthe Bygdnes og Eli Beate Vevang viser fram noen av sine kostymer.

Eksamen med uante følger

Studentene ved kostymedesign har samarbeidet med scenekunstfagene for å gjennomføre sine eksamener. Det er det blitt overraskende mange ringvirkninger av.The costume design students at the Oslo National Academy of the Arts are collaborating with the various scenographic disciplines in order to complete their exams. This has resulted in a surprising number of add-on benefits.

–Det er jo noen år siden vi er blitt samlokalisert nå, og dette begynner vi å høste fruktene av. For første gang deltar alle tre bachelorstudentene i produksjoner satt opp av scenefagene, som del av sin eksamen, sier Christina Lindgren, professor i kostymedesign ved avdeling Design.

–Fagene befinner seg jo bare noen meter unna hverandre og vi deler campus, så da er det fint at vi kan samarbeide: Vi vil jo at kostymedesignstudentene skal få delta i arbeidene til scenekunstfagene, sier hun.

Også regnskapene tjener på samarbeidet, selv om det ikke er det overordnede målet. En beregning har vist at det hittil i år er spart cirka 200.000 kroner i omkostninger, på at Opera-, Ballett- og Teaterhøgskolen har brukt kostymedesignstudenter istedenfor innleid hjelp. 

– Og studentene knytter kontakter på tvers og lærer mer - det er mange gode ting som kommer ut av økt samarbeid, sier hun.

Eksamen med en ordentlig forestilling

Årets prosjekt er det mest ambisiøse samarbeidet mellom Designavdelingen og Ballett-, Teater- og Operahøgskolen noen sinne. Tidligere år har studenteksamen stort sett vært basert på en liksom-oppsetning, – ikke-realiserte forestillinger. Men det er noen problemer med å lage kostymer til en film, dans, opera eller teateroppsetning som egentlig ikke fins. Et tenkt scenario blir ikke like uforutsigelig og samarbeidsorientert som når det virkelig gjelder.

– Å ikke måtte komme på alt på egen hånd, det er veldig lærerikt. Jeg har samarbeidet med både regi og scenografi, og da har mye skjedd underveis. Jeg har fått innspill og ideer av de andre studentene som er involvert i oppsetningen, sier Eli Beate Vevang, bachelorstudent som har tatt eksamen med sine kostymer til operaene Dialogues des carmélites og Faust, som ble satt opp av bachelorstudentene på Operahøgskolen i mai. –Det er jo helt avgjørende egentlig, å jobbe med en virkelig produksjon. Både fordi det er morsommere, og fordi det knytter kontakter for framtiden, og for en framtidig arbeidsgiver blir det tydelig at vi kan gjennomføre et ordentlig prosjekt, sier Solveig Holthe Bygdnes, som ble uteksaminert med kostymene til forestillingen Quai Ouest , som ble satt opp av bachelorstudentene ved Teaterhøgskolen i februar.
Hennes konsept for kostymene til forestillingen, var at det var to grupper som treffes i et nedlagt havneområde; to upper-class personer kommer inn på territoriet til en gruppe immigranter. De førstnevnte er kledd i eksklusive dresser. Den andre gruppen har eksklusive dressjakker som brukes på vranga, så merkene stikker ut. Slik understrekes tematikken i stykket gjennom kostymene.

Å lese kroppen, og forvandle skuespilleren

Kostymedesignet til en produksjon kan benytte to forskjellige metoder: å tegne og sy et helt nytt plagg, eller skaffe ferdige plagg. Student Amalie Faye har gjort det siste i sitt arbeid med Teaterhøgskolens avgangsstudenter på skuespillerlinjen, da de skulle lage tre kortfilmer i samarbeid med regissør Ole Giæver. Filmene ble vist på Cinemateket i mai. I arbeidet med filmene oppdaget hun hvilken kraft som ligger i rett kostyme. Den ene filmen handler om en sporty guttejente som for første gang skal prøve en kjole. Da rett kjole var på plass, endret det dynamikken i handlingen.

–Det var tydelig at grunnen til at hun prøvde akkurat denne kjolen var at den minnet henne om venninnen hennes, som hun ville ligne på, forteller Amalie Faye.

I arbeidet med filmen bygget hun opp hele garderober til karakterene. Dette gav også mulighet til å lage et kostymedesign som fungerte på innspillingsdagen, da det ble 20 grader istedet for 10 grader, som værmeldingen forutsa.

–Det var ikke alle karakterene som fikk en fullstendig garderobe, men det er en fordel å gjøre det slik. På den måten får jeg et nært forhold til karakteren, selv om ikke alle plaggene blir brukt, forklarer Amalie Faye.

De to andre studentene har selv designet, men fått kostymene sydd av en kostymesyer.

–Jeg prøvde også ut "fatsuit" på flere skuespillere i prøveperioden, og for noen av dem fungerte det godt, for andre tilførte det ikke karakteren noe. Poenget med fatsuit er at det endrer tyngdepunktet til skuespilleren, det gjør noe med kroppsspråket, sier Solveig Holthe Bygdnes.
Å lese kroppsspråk og fortolke karakterene som klær utgjør mye av jobben til en kostymedesigner.

–Det er en stor fordel å jobbe sammen med andre studenter her på skolen. For min del har jeg gått i gangene og spionert på operastudentene og kroppsspråket deres, sier Eli Beate Vevang.

Hennes kostyme til djevelfiguren Mefisto ble direkte inspirert av sangeren som skulle legemliggjøre figuren, Emil Havold Naeshagen. Den store fatsuiten hun lagde til ham, skulle symbolisere at han «kler på seg» menneskeham, og den overvektige mannskroppen som ble hektet utenpå sangerens kropp, fikk en fin kontrast i sangerens av og til feminine håndbevegelser. 

– Jeg kunne spille på den kontrasten det ga. For Mefistofeles skal være stykkets «comic relief», sier Vevang.

Kostymedesign over tid

Ute i arbeidslivet jobber kostymedesignere med en forestilling over lang tid. Kostymene kan ta over et år å jobbe frem og kostymedesignere jobber parallelt med flere produksjoner. Årets studenter har på samme måte kunnet vie seg fullt til hver av sine oppgaver i denne bachleoroppgaven. Det har vært en fordypning for studentene som gir dem verktøy før å møte virkeligheten når de kommer ut.
Og resultatet er bestått eksamen.

Det skjer noe når teater-, opera-, danse- og kostymestudenter samarbeider. De er av samme generasjon og forstår hverandres koder og referanser. Det er veldig bra for studentene å jobbe tett, forklarer Christina Lindgren.

–Vi lærer kostymestudentene at det er ikke bare plaggene som utgjør kostymet. Det er plagg på en kropp som danser, synger eller spiller skuespill i en eller annen form for forestilling. Derfor må det være tett dialog og samarbeid til kostymedesignet fungerer, sier hun.

–Samarbeidet styrker kostymedesignerens kompetanse, men også kompetansen til dansere, sangere og skuespillere som bærer kostymene. Vi samarbeider med lærerne på Teaterhøgskolen, Operahøgskolens Balletthøgskolen for å muliggjøre dette. Det er viktig å understreke at disse samarbeidene er resultatet av et felles ønske fra samarbeidspartnerne mellom Designavdelingen, Teater-, Opera- og Balletthøgskolen. Det er komplekse timeplaner som skal koordineres. Bak hvert samarbeid ligger det et ønske og en innsats for å få til faglig utbytte, sier Lindgren.
Prosjektet vil bli gjentatt med nye studenter neste år. Og flere samarbeid planlegges. Årets uteksaminerte skal derimot forsøke seg i arbeidslivet.

–Jeg har fått tilbud om masterplass, forteller Eli Beate Vevang, som vil vente et år med å ta plassen.

–Jeg vil gå på skolen samtidig som et nytt kull regi- og skuespillerstudenter blir tatt opp, og har søkt om utsettelse, slik at jeg kan følge dem gjennom studieløpet, sier hun.