En glad laks

Første dag på jobb på Balletthøgskolen så Jahn Magnus Johansen en laks hoppe i Akerselva. Det var nok et godt tegn – nå er han i hvert fall blitt ansatt som professor ved Kunsthøgskolen og har sagt farvel til Den Norske Opera & Ballett.

– Det var så gøy å se den laksen hoppe i elva, fordi jeg elsker å fiske! sier den nyslåtte professoren. Han har vært ved Balletthøgskolen som programansvarlig i et år allerede, og nå har han fått stillingen som professor ved skolen – men ennå har han ikke fått tid til å gå ned til elva og prøve fiskestanga.

Når han nå er blitt professor, er det fra den prestisjefylte jobben som assisterende ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett. Han har tidligere vært førstedanser ved den nederlandske Nasjonalballetten i Amsterdam, danset to sesonger i The Washington Ballett, og tok sine første dansetrinn i Bolsjoj. Han har jobbet profesjonelt som danser fra han var 17 år til han pensjonerte seg som 39-åring, og reist verden rundt. Nå, nesten ti år etter at han la danseskoene på hylla, har han fått omfattende erfaring som ballettmester.

– Det å være med på å få fram enda flere gode norske dansere er et mål for meg med å jobbe på Balletthøgskolen. Jeg syns, når vi har et så flott hus til dem, skal det komme mange flere norske dansere inn på Operaens scene. Jeg vil ha ambisiøse mål når jeg begynner i denne jobben, og dette er ett av dem – så får jeg heller justere meg etter hvert, sier Jahn Magnus Johansen.

God atmosfære

Hans tanker om å undervise studentene i klassisk ballett, har tre stikkord: Hardt arbeid. Trygge rammer. God atmosfære.

– Å bli ballettdanser er noe du virkelig må ville, det må være et bevisst og tydelig valg hos de unge danserne. Jeg godtar ikke en innstilling som er halvveis. Og de må ville jobbe, masse. Når de er ferdige her, skal de ut i arbeidslivet som danser, og da er det mye hardt arbeid som venter dem. Så vi må pushe dem. Vi må gi dem trygge rammer, og dytte dem helt til den ytterste grensen. Om de feiler her, er det ikke så farlig. Men de skal kjenne grensene sine, og vi skal flytte dem, hele tiden. Så kan de ha små delmål som de oppnår og kan feire underveis. Det er viktig at det er en god atmosfære blant studentene, og humor, sier Johansen.

– Talent er et overbrukt ord. Jeg ønsker meg dansere som ikke nødvendigvis har den perfekte dansekroppen. Det må være rom for de ikke fullt så perfekte kroppene, og mer plass til det menneskelige i ballett. Det mest verdifulle er jo dansere som vil uttrykke seg, som har noe på hjertet, sier han.

En avgjørende fase

Da han kom til Nasjonalballetten var det i en avgjørende fase: de skulle flytte til det nye operahuset. Kompaniet måtte bevise i et nytt hus, på en ny scene, for et veldig forventningsfullt og til dels nytt publikum. Nå, åtte år senere, har de innfridd. Nå skal Johansen forsøke å innfri en annen visjon.

– Vi må ha tro på norske dansere. Norske dansere har ofte vært ganske beskyttet, og tør derfor å ha mer personlighet. Så må vi få på plass teknikken. Vi pleier å fortelle studentene at de kan mye mer enn de selv tror. Og det er jo så gøy å mestre kropp og sjel på dansegulvet, da vil man gjøre det igjen, og igjen, sier Johansen.

Det er første gang han har vinket et kull studenter farvel og ut i verden, idet årets bachelorstudenter gikk ut av skolen nå før sommeren.

– Det er jo så stort for dem, de går ut i verden og tror at alt er mulig! Vi vet jo hvor mye hardt arbeid som ligger foran dem. De må forstå hva det vil si å være en profesjonell danser. Jeg håper og tror at vi har gjort dem forberedt på alt arbeidet de må gjennom i tiden som kommer, sier Johansen.