Å studere på KHiO: Operahøgskolen

Navn: Dagfinn Andersen
Alder: 29
Studie: Master, Operahøgskolen

Hvorfor valgte du KHiO?

Jeg valgte Operahøgskolen på grunn av de gode lærerkreftene og de flotte lokalene - noe som bare har blitt bedre og bedre etter at jeg startet her. Det er veldig rart at det ikke er flere som søker seg hit, synes jeg, og det er spesielt rart at det ikke er flere utenlandske studenter.

Før jeg kom hit har jeg blant annet gått musikklinje på videregående, og på folkehøgskole der de underviste i sang. Jeg var interessert i både musikk og teater, og det tok litt tid før jeg fant ut hvordan jeg kunne kombinere interessene mine i en utdanning. Men svaret ble altså Operahøgskolen.

Hvilke forventninger hadde du da du startet?

Jeg kjente mange som gikk her, så jeg visste hva jeg gikk til. Jeg forventet å få jobbe mye med både sangferdigheter og sceniske ferdigheter, og forventningene har absolutt blitt innfridd.

Hva er det mest positive ved KHiO?

Det mest positive med KHiO er at det er så fleksibelt. På Operahøgskolen får du velge din egen sanglærer, og du kan ofte påvirke hvordan uken din skal se ut, ettersom vi er så få. Det er veldig bra at det er samarbeid på tvers av avdelingene, for eksempel har Operahøgskolen samarbeidet med scenografi.

Vi er bortskjemte med fine øvingsrom og lokaler ellers - tror ikke det er mange skoler som kan sammenlignes med dette.

Hvem på KHiO har vært viktigst for deg i løpet av studietiden?

Det er vanskelig å svare på. Kanskje sangpedagogene mine? Jeg er veldig glad for at de jobber i et team. Dramalærerne våre, spesielt Stephen Hutton - og regissørene har selvsagt også vært viktige for meg.

Hvordan vil du beskrive livet på KHiO for én som vurderer å søke?

Det kan være vanskelig å disponere tida du har til rådighet, men på KHiO får du jobbe med akkurat det du har lyst til.

Hva er drømmen fremover?

Drømmen er å leve som en utøvende operasolist, helst i Operaen. Nå er jeg så heldig at jeg skal ha en rolle der allerede i september - men det blir veldig spennende å se om jeg klarer å fylle kalenderen framover.

Det er et vanskelig arbeidsmarked for operasangere der ute. Selv om det er litt mindre konkurranse for menn, så er det altfor få jobber i forhold til antall operasangere.

Det er enklere å få jobb om du har en veldig mørk stemme. Jeg har en helt vanlig stemme - en baryton - men jeg føler selv at jeg er god på det teatralske. Det har heldigvis blitt mer fokus på dette de siste årene.

Hva har du alltid med deg?

Mobilen.
Der har jeg en piano-app og tilgang til alle notene mine. Jeg bruker den også som båndopptaker, og tar opp en liten snutt hver gang jeg synger. Operasangere skal produsere lyd som er effektiv og bærer godt akustisk, og det er ikke alltid at det du selv hører når du synger er det samme som publikum hører. Derfor er det fint å kunne høre seg selv utenfra.

Det er gøy å høre på gamle klipp av seg selv, litt sånn face palm - men det betyr jo at det har skjedd en utvikling.

Noen setninger om avgangseksamen?

Som mitt avsluttende masterprosjekt skal jeg skrive om, og gjøre utdrag fra operaen Eugene Onegin av Tsjaikovskij. Det er utrolig fin musikk, men å lære seg all den russiske teksten utenat og med god uttale er en stor utfordring!

Tanken var å gi meg selv en stor utfordring, mens jeg fortsatt går på KHiO og har tilgang til så mange dyktige mennesker. Men den virkelige eksamen for meg var på mange måter å få synge Don Giovanni i vår avsluttende masterproduksjon, som vi hadde på operaen i mars.