Fredrik Bull.

Å studere på KHiO 2018: Design

Navn: Fredrik Bull
Alder: 29
Studium: Master i Interiør- og møbeldesign, avdeling Design

Hva tenkte du den dagen du kom inn?
Jeg har studert bachelor i arkitektur på Arkitekthøgskolen i Bergen og bachelor i interiør- og møbeldesign på det som den gang var Kunsthøgskolen i Bergen. Jeg var veldig fornøyd da jeg kom inn på master i Oslo, det var en følelse av å komme gjennom nåløyet.

Hvordan vil du beskrive livet på KHiO for en som vurderer å søke?
Oslo bærer preg av å være en større skole enn Bergen, her er rett og slett flere muligheter og flere verksteder og jeg synes skolen er god på tverrfaglig arbeid. Jeg er glad for at jeg raskt oppdaget den friheten som er her, at jeg kunne gå i verkstedene og jobbe. Det var en skikkelig boost å kunne si til Germain Ngoma, verksmester i skulptur: –Jeg vil støpe, hva gjør jeg? Og så fikk jeg hjelp til å finne ut av det. Siden har jeg hatt flere prosjekter på samme tid, når et arbeid har vært tørt har jeg jobbet videre med det, jeg har løpt mellom verkstedene. Jo mer nysgjerrig du er, jo mer får du ut av tiden. Ingen kommer løpende til deg, men de er veldig åpne for at du kommer løpende. Jo flere teknikker og materialer du behersker, jo mer kan du komponere det du er nysgjerrig på. Jeg synes mange verksmestre er flinke til å hive seg rundt og prøve ut nye ting de heller ikke kjenner fra før.

–Er livet på KHiO virkelig så hardt som i dokumentarserien This is It på NRK, spør vennene mine. Ja, det er hardt, men det er et valg du har tatt selv og du vil jo uansett jobbe hardt for å nå målene dine.

Hva har betydd mest for din utvikling i de årene du har vært her?
Følelsen av å kunne slippe seg fri. Som student er det ofte vanskelig å velge om man skal gjøre det man tror læreren vil eller det man selv vil – ofte blir resultatet en dårlig hybrid. Her på KHiO klarte jeg å være fri i forhold til det jeg vil gjøre. Det er smart å se verdien av tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere, samtidig må man se verdien av seg selv. For eksempel så er det nå et veldig sterkt fokus på at design som redder verden, har tilsynelatende større verdi enn annen design, det er flott at designere har fått et slikt fokus, men jeg er opptatt av håndverksteknikker, det fascinerer meg, jeg lager ting.

Vi interiørarkitekter må ofte forsvare hva vi gjør – folk tror vi velger farge på veggen og puter. Det handler om mye mer enn det. Vi har behov for å vise mer av hva vi kan gjøre – kanskje det er årsaken til min motstand mot skandinvisk design, moodboard og at mørkeblått er in nå. Skillet mellom arkitekter og interiørarkitekter er som skillet mellom leger og sykepleiere. Det er kanskje det jeg gruer meg litt til – heldigvis har jeg bachelor i arkitektur, så jeg lar meg ikke kue så mye. Jeg mener det burde være mer dialog mellom design på KHiO og arkitektene på Arkitektur- og designhøgskolen over elva. Årsaken til at jeg har valgt en bachelor i begge fag er at jeg ofte synes at det ytre og indre ikke henger så godt sammen. Idealet er å kunne gjøre som for eksempel Arne Jacobsen der han laget både huset og alle detaljene inne. At alt henger sammen.

Metodelærerne Theodor Bart og Maziar Raein har vært veldig viktige for meg, de stilte spørsmålene; Hvem er du, hva vil du, hvordan jobber du? Hva er ditt eget referanseregister? Jeg leser mye bøker, selv om jeg har dysleksi, Tolkien, Pullmann, japanske og amerikanske tegneserier. Mine foreldre er veldig interessert i skulptur – modernistisk og postmodernistisk, og alt sammen er med og former det jeg gjør.

Jeg er stor fan av 1930-, 50- og 60-tallsdesign, men nå er det mer fokus på form og materialer, folk vil ha mindre masseprodusert. Se for eksempel på restauranten Nedre Foss Gård, som investerer i produksjon og har produktene selv, for eksempel lysestaken Ildhane. Selv har jeg laget produkter og solgt direkte til butikker, rett og slett kuttet et ledd – mer som kunsthåndverkere, som en av de første på design. Slik blir mine ting blir mer unika og får større verdi, enn om jeg skulle brukt mye tid på prototyper, som mange gjør. Se på Sigve Knutson for eksempel, som stadig prøver ut nye materialer og teknikker og jobber intuitivt, i stedet for å ha planlagt alt i forkant av produksjon. Jeg tror folk er lei av at ting er laget kun for funksjonens del. Form trenger ikke planlegges, det kan komme underveis i møte med materialet, slik som det er for kunstnere. Masteren min handler om hva resultatet blir dersom man reiser til åndeverdenen og lar det være utgangspunktet.

Jeg ønsker å jobbe intuitivt, gi meg en steinblokk, blir det hull – kall det gjerne en vase.

Hva nå?
Jeg ønsker å gjøre noe for meg selv og tar med meg de tingene jeg har utviklet på KHiO og som allerede selges til ulike steder i verden. Helt konkret skal jeg jobbe med designmessen i Bergen til høsten og på en leilighet sammen med en medstudent. Kanskje jeg skal utvikle noen prototyper – norske designere er blitt bedre til å stå opp for seg selv med for eksempel Klubben. Jeg håper vi som nasjon verdsetter design fremover – som Danmark, Sverige og Finland. I Norge har design tidligere blitt sett på som jåleri, men det kan genere arbeidsplasser. Arne Korsmo og Sverre Fehn hadde det ikke så enkelt i sin tid, men nå jubler vi. Dokumentarseriene This is it og Arkitektens hjem på NRK, hjelper å skape forståelse for verdien av det vi gjør. Det handler om å få selvtillit, å skape noe fra ingenting – noe som er veldig krevende, det er noe som surrer og går i hodet hele tiden. Å få oppmerksomhet, gjør at man får tillit til å gå videre.