Nye forestillinger – nye verktøy: Kunnskaper & ferdigheter for et postdramatisk teater

Om prosjektet 

Hvilke kunst-ferdigheter fordrer det post-dramatiske teatret?
Den tyske teaterforskeren Hans-Thies Lehmanns bok Det postdramatiske teatret (1999) er først og fremst en grundig og veldokumentert stadfestelse av at noe radikalt og skjellsettende har skjedd i internasjonal teaterkunst fra og med slutten av 1970-tallet. Det å snakke om "dramatikk" og "dramatisk(e) kunster" blir ikke lenger tilstrekkelig for å forstå og beskrive den bevegelsen som finner sted i scenekunsten. Etter flere hundre år hvor likhetstegn mellom "drama" og "teater" var berettiget og uproblematisk, er teateret over de siste ti-årene så å si i ferd med å skifte ham – bevege seg videre. Den dramatiske teksten er ikke lenger et naturlig sentrum, og det naturlige sentrum er ikke lenger den dramatiske teksten, ja – ikke nødvendigvis teksten overhodet. Det er dette Lehmann forsøker å beskrive som det post-dramatiske, altså enkelt og greit det som kommer etter det dramatiske, et begrep og en horisont som etterhvert har etablert seg – også i norsk teater. Og kanskje – tenker jeg – er nettopp dette Lehmanns viktigste fortjeneste; å oppdatere et foreldet vokabular, og gi oss nye og reformulerte verktøy å forstå moderne teater og samtidig teaterkunst med.

Men det å bare beskrive eller påpeke at en slik endringsprosess faktisk har funnet sted, lar likevel ett vesentlig spørsmål eller problemfelt stå åpent: For når selve kunstarten teater endrer seg, hva så med kunstneren og hennes kunnskaper og ferdigheter? Hva konkret krever så et postdramatisk teater av sine kunstnere? Kort sagt, hvilke kunst-ferdigheter snakker vi om, og hvilke av disse er nye og uvante i forhold til de som var (og er) gjeldende innenfor det dramatiske teaterets horisont? Spørsmålet om hvilken kunst, hvilke kunstnere og hvilke ferdigheter som knytter seg til det postdramatiske "vendepunktet" strekker seg naturlig nok ut og gjennom hele teaterrommet, fra skuespill(er) over scenograf(i) til lysdesign(er) og publikum(er). Samtidig artikulerer dette spørsmålet om "nytt teater"og "nye ferdigheter" nødvendigvis også det helt vesentlige spørsmålet om utdannelse: Når teateret forandrer seg - slik at det som en gang var "sant", "naturlig" og "selvfølgelig" - ikke lenger er det, hva kreves da av teaterutdannelsen og fra dem av oss som er med på å legge premissene for den?
Det er dette – kall det gjerne "postdramatiske vakuumet" – som var mitt utgangspunkt for søknaden til Prosjektprogrammet.

Samarbeidspartnere: Institut für angewandte Theaterwissenschaft, Giessen (Deutschland)
Johan W.Goethe-Universität, Frankfurt a.M.
Transiteatret-Bergen, SISU-Slagverksensemble
Det norske teatret, Dramatikkens hus og Neofelis Verlag (Berlin).

Prosjektet vil involvere studenter ved Teaterhøgskolen.

Prosjektleder: Tore Vagn Lid

Mer informasjon: http://etudes.khio.no/emner/om/

Delprosjekter

Dub Leviathan! : et scenisk seminar

Scenisk seminar på Dramatikkens Hus i Oslo. Samarbeidspartnere var Dramatikkens Hus og Transiteatret, Bergen. Seminaret ble ledet av Tore Vagn Lid og er en del av hans prosjekt "Nye forestillinger - nye verktøy : kunnskaper og ferdigheter for et postdramatisk teater".

Mer informasjon: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2379756

Highway Hypnosis

Highway Hypnosis er arbeidstittelen på et scenekunstkonsept av Tore Vagn Lid. Prosjektet utvikles i et formalisert samarbeid mellom Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid («Kunnskaper og ferdigheter for et postdramatisk teater»), Transiteatret-Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo (Teaterhøgskolen). Highway Hypnosis vil utvikles over tid, med flere stasjoner/utviklingsfaser både innenfor og utenfor Kunsthøgskolen i løpet av 2015/16.

Mer informasjon:  https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2379767

Veksthuset / Fyrsten - Machiavelli-variasjoner

I forbindelse med prosjektet Kunnskaper og ferdigheter for et postdramatisk teater, utvikler Tore Vagn Lid makroetyden "Fyrsten - Machiavelli-variasjoner" på Nationaltheatret. På Malersalen forsøkes det å gjøre teatret til drivhus; bygge en egen konkret utopi.

Mer informasjon:  https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2441515