Kvalitetssikring

Kunsthøgskolen har formulert strategier for virksomheten i Strategisk plan.

Det sentrale i strategien er å styrke og tydeliggjøre det faglige fokus, både i utviklingen, i undervisningen og i formidlingen av fagene. Kvalitetsarbeidet følger strategien opp i praksis ved å konkretisere mål innen utdanning, FoU, formidling og styre og ledelse - og ved å legge tilrette for at vi alle arbeider systematisk for å nå disse målene.

Et annet sentralt poeng i Kunsthøgskolens strategi er at miljøet rundt det faglige arbeidet og læringen skal være preget av åpenhet, medvirkning og deltakelse – og av gjennomsiktighet i beslutningsprosesser.

Kvalitetssikring som arbeidsform handler om å etablere en slik gjennomsiktighet og deltakelse. Det handler om å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og om å ha rutiner og beslutningsprosesser som sikrer at våre valg og prioriteringer er basert på faglige vurderinger.

Kunsthøgskolens strategier og mål skal ikke være statiske, men hele tiden i utvikling. Erfaringene fra tilbakemeldinger og vurderinger skal brukes når målene vi har satt oss skal vurderes. Erfaringene skal også være retningsgivende når Kunsthøgskolen skal formulere nye strategier.

Et kvalitetssikringssystem samler de ulike målene og prosessene til en helhet og tydeliggjør hvem som gjør hva.

For hvert kvalitetsmål gjennomføres en sløyfesom kan beskrives sirkulært - en kvalitetssirkel. Målene følges opp av kvalitetsansvarlige.

Kvalitetsansvar:

• å sikre at kvalitetsarbeidets faser gjennomføres innen vedkommendes målområder
• å sikre at vurderinger legges inn i møteplanene for de møtefora som skal vurdere måloppnåelsen
• å involvere og treffe beslutninger innen sitt ansvarsområde
• å rapportere om beslutninger/tiltak i etablerte møtefora og i den årlige rapporten som følger budsjettforslaget.

De ulike faser i kvalitetsarbeidet er beskrevet nærmere nedenfor.

Gjennomføring av prosess

Mange av aktivitetene ved Kunsthøgskolen kan beskrives som prosesser, hvor studenter, ansatte, ledere og organer samhandler om å nå et felles mål. Et eksempel er prosessen rundt et opptak av nye studenter. Kunsthøgskolens beskrivelse av sentrale prosesser er tilgjengelige på intranett. Studieprogram som gjennomføres utenfor Kunsthøgskolens campus følger disse prosessene, med mindre det er behov for lokale tilpasninger som da nedfelles i lokale prosessbeskrivelser. Lenker til prosessbeskrivelser finnes i systemoversikten (kap. 4 kolonne 3). Hver prosess har en prosessansvarlig.

Prosessansvar: Ansvar for

• at prosessbeskrivelsene er tydelige
• at involverte kjenner sin rolle i prosessen
• at prosesser gjennomføres i henhold til relevante prosessbeskrivelser og retningslinjer.
• at prosesser evalueres og videreutvikles

Innhenting av informasjon

Vurdering av måloppnåelse må bygge på informasjon og tilbakemeldinger spesielt fra studenter, fagansatte og eksterne. De ulike typer styringsinformasjon fremgår av systemoversikten kap. 4 kolonne 4. Eksempler på informasjon og tilbakemeldinger er:

Studentevaluering av emne 

Studieemner evalueres av studenten.

Lærerevaluering av emne

Lærer evaluerer egne emner. Evalueringen skal kommentere særlige avvik i forhold til emnets læringsmål og angi hvilke endringer læreren vil gjennomføre for fremtiden.

Studentundersøkelsen

Denne gjennomføres årlig og fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet.

Opptaksprotokoll

I Opptaksprotokollen gir opptakskomiteen tilbakemelding om den praktiske gjennomføring av opptaket og det faglige nivået på studentmassen.

Avgangsprotokoll

I avgangsprotokollen gir avgangssensorer (interne og eksterne) tilbakemelding om hvordan avgangen ble gjennomført og om hvorvidt studieprogrammets læringsmål er nådd.

Kandidatundersøkelsen

I kandidatundersøkelsen gir tidligere studenter en tilbakemelding om i studiets relevans i forhold til samfunns- og arbeidsliv - og hvilke forbedringer de evt. vil foreslå.

KUF-rapport

I KUF-rapporten (uttrekk fra CRIStin) vises resultatene av fagansattes kunstneriske utviklingsarbeid for Kunsthøgskolen samlet, avdelingsvis eller pr ansatt fordelt på ulike typer aktivitet.

Innhentningsansvar

Ansvar for at relevant informasjon og tilbakemeldinger innhentes og klargjøres for vurdering. De administrative seksjoner har ansvar for innhenting og klargjøring av styringsinformasjon.

Vurdering av måloppnåelse

Beslutninger om endringer skal bygge på brede, faglige vurderinger og analyser. Vurderinger og analyser skjer i Kunsthøgskolens etablerte møtefora på ulike nivå. Eksempler på vurderingsfora er:

Avdelingsmøte er dekans rådgivende organ. Gruppen diskuterer løpende faglige forhold og forhold knyttet til læringsmiljøet ved studiet. Gruppen er sentral i planlegging og evaluering av opptak, undervisning og avgang.

Seksjonsmøte er et møte med ansatte ved en seksjon - evt. et relevant utvalg av ansatte i forhold til tema. Gruppen vurderer behov for utvikling av administrative rutiner, prosesser og systemer.

LMU-møte er et organ som følger opp alle sider av læringsmiljøet ved Kunsthøgskolen. LMU gjennomfører også den årlige Studentundersøkelsen.

Sammensetning: 4 studentutvalgsledere + 4 ansatte med ulike roller knyttet til læringsmiljøansvar.

Ledermøte er et rådgivende organ for direktør og rektor. Gruppen diskuterer de vesentligste felles utfordringer som tema på ledermøte og semestervise lederseminarer. Gruppen diskuterer forhold knyttet til samhandling mellom fag, teknisk støtte og administrasjon. Gruppen følger også opp tilbakemeldingene fra studentundersøkelsen. Det føres referat fra ledermøte.

Sammensetning: rektor, direktør, prorektor, dekaner, seksjonssjefer etter behov.

Styremøte er Kunsthøgskolens øverste organ. Styret følger utviklingen i kvalitetsarbeidet gjennom løpende orienteringer og gjennom den årlige kvalitetsrapport. Kvalitetsrapporten inngår i plan- og budsjettprosessen og følger budsjettforslaget til styret.

Beslutning og oppfølging

Beslutningene skal treffes på bakgrunn av de vurderinger som gjøres. Beslutninger treffes av programansvarlige, dekaner, rektor og seksjonssjefer og direktør, som har ansvar for å sikre at det prioriteres riktig på de ulike nivå innen Kunsthøgskolen. Oppfølging av beslutninger slutter kvalitetssirkelen. Oppfølging kan for eksempel være endring av emnebeskrivelser og endringer av administrative rutinebeskrivelser.

Beslutnings- og oppfølgingsansvar: Kvalitetsansvarlige og prosessansvarlige følger opp tiltak eller endringer.

Rapportering og aggregering

Sentrale avvik, vurderinger og beslutninger om tiltak skal rapporteres fra avdeling/studieprogram og fra fellesadministrasjonen. Dette skjer kontinuerlig gjennom den etablerte møtestrukturen ved Kunsthøgskolen på ulike nivå. Det skjer i tillegg en årlig skriftlig rapportering i forbindelse med Kunsthøgskolens årlige plan- og budsjettprosess.

Avdelingsrapport og plan

Dekan oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak fra studieprogrammene og avdelingen i samråd med sprogramansvarlige. Rapporten bygger på vurderinger i avdelingsmøter av blant annet:

• opptaksprotokoller
• emneevalueringer fra student og lærer
• studentundersøkelsen
• avgangsrapporter
• kandidatundersøkelsen
• evalueringer fra stipendiatprogrammet
• KUF-rapporter

Rapporten leveres sammen med avdelingens årlige budsjettforslag.

Fellesadministrasjonens rapport og plan

Direktør oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak innen de ulike prosesser som inngår i kvalitetssystemet i samråd med seksjonsledere.
Rapporten bygger på:

• seksjonssjefers vurderinger av utfordringer og tiltak
• dekaners og programansvarliges forslag og tiltak (fra Avdelingsrapport og plan)
• studentundersøkelsen
• arbeidsmiljøundersøkelsen

Rapporten skal leveres sammen med det årlige budsjettforslaget for fellesadministrasjonen.

Styringsdialogmøte er et årlig møte mellom dekan/programansvarlige og studentrepresentant, rektor, direktør, studie- og økonomisjef. Her rapporterer og utdyper dekan de vesentligste utfordringer og tiltak ved avdelingen. Rektor og direktør gir tilbakemeldinger på det foreløpige utkast til avdelingsrapport og plan. Det føres referat fra styringsdialogmøtene.

Kvalitetsrapport og plan

Rektor og direktør oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak innen de ulike prosesser som inngår i kvalitetssystemet.
Rapporten bygger på:

• avdelingsrapport og plan
• fellesadministrasjonens rapport og plan
• styringsdialogmøter med avdelingene
• studentundersøkelsen
• arbeidsmiljøundersøkelsen
• gjennomganger av sentrale tema på ledermøte

Kvalitetsrapport og plan inngår i budsjettprosessen og følger budsjettforslaget til styret.

Systemansvar

Ansvar for kvalitetssikringssystemet innebærer at roller og ansvar er kjent, at avvik og tiltak rapporteres og at systemet utvikles på bakgrunn av erfaringer.

Studenter

• evaluerer emner og deltar i studentundersøkelsen

Studentdemokratiet

• Studentutvalgene (SU) bidrar med forslag til tiltak til dekan og holdes orientert om avdelingens arbeid med kvalitetssikring
• Studentutvalgene (SU) er representert i læringsmiljøutvalget v SU-ledere.
• Studentrådet (SR) bidrar med forslag til tiltak til rektor/direktør og holdes orientert om Kunsthøgskolens arbeid med kvalitetssikring

Læringsmiljøutvalget (LMU)

• skal bidra til at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig
• deltar i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og følger utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd
• deltar i planlegging av studentundersøkelsen og vurderer studentenes tilbakemeldinger
• vurderer om planlagte tiltak fra avdelingene og fellesadministrasjonen vedrørende læringsmiljøet er tilfredsstillende
• rapporterer direkte til styret og avgir årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet

Fagansatte

• får tilbakemelding fra studenters tilbakemeldinger på egne emner (emneevaluering)
• evaluerer egne emner, vurderer behov for endringer og rapporterer sentrale avvik til programansvarlig
• deltar på avdelingsmøte og evt. i andre vurderingsfora hvor måloppnåelse diskuteres

Administrativt ansatte

• sikrer at prosesser gjennomføres i henhold til etablerte retningslinjer og prosessbeskrivelser
• bistår i arbeidet med å innhente og evt. analysere relevant informasjon og tilbakemeldinger
• bidrar til at prosesser vedlikeholdes og utvikles.

Ansattes tillitsvalgte

• deltar i og holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av dekan i lokale samarbeidsutvalg
• deltar i og holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av direktør i det sentrale samarbeidsutvalg som del av plan- og budsjettprosessen.

Seksjonssjefer

• har prosessansvar

Studiesjef og seniorrådgiver for utdanningskvalitet

• har systemansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet

Direktør

• har overordnet ansvar for Kunsthøgskolens administrative prosesser

Rektor, dekaner og programansvalige

• har kvalitetsansvar

KVALITETSMÅL Sortert ifht Kunsthøgskolens strategiplan (uthevet) og KDs målstruktur (Kvalitetsansvar)	PROSESSBESKRIVELSE (Prosessansvar)	BAKGRUNNSINFORMASJON Evalueringer, protokoller oa. (*)KDs (**) Kunsthøgskolens styringsparametere
1 HØY KVALITET, UTDANNING OG FORSKNING: UTDANNING Vi skal legge til rette for at studentene skal bli selvstendige, engasjerte og ansvarlige kunstnere og designere gjennom å stille høye krav, tilby et utviklende læringsmiljø og studier på høyt, internasjonalt nivå.		*Studenene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene
1.1 Rekruttering: Kunsthøgskolen skal være søkernes førstevalg.		**Antall kvalifiserte søkere pr studieplass **Minste antall søkere pr studieplass (5 BA, 3 MA)
Markedsføring og opptak: Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om studieprogrammene. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram og få god informasjon gjennom hele opptaksprosessen. (Dekan/programansvarlig)	Markedsføring (Kommunikasjon) Opptak Mottak av studenter (Studie)	Studieinformasjon på nett. Tilbakemeldinger fra avdelingene Opptaksinformasjon på nett Opptaksprotokoll
1.2 Studietilbud: Alle bachelorprogrammer ved Kunsthøgskolen i Oslo skal ha relevante masterprogram.Det skal etableres masterprogram i kunst og offentlighet, teater og utøvende dans.Kunstnerisk utviklingsarbeid skal i større grad integreres i undervisningen, og det skal stimuleres til større (økt) studentdeltakelse i de kunstneriske utviklingsprosjektene. Kunsthøgskolen skal videreutvikle faglig samarbeid og felles studietilbud med relevante institusjoner.
Studieprogram: Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Ekstern evaluering av studieprogram skal gjennomføres etter behov. Studieprogram som gjennomføres utenfor Kunsthøgskolens campus skal evalueres eksternt hvert 3. år (Dekan)	Prosessbeskrivelse Prosessbeskrivelse for studieplanarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo Skjema og maler Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Sjekkliste, læringsmål for BA Bachelor - Mal med veiledning Sjekkliste, læringsmål for MA Master - Mal med veiledning Studie	Avgangsprotokoll Kandidatundersøkelsen
Undervisning, veiledning og vurdering: Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte og gode rutiner for gjennomføring av eksamen. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. (Programansvarlig)	Emneevaluering Utdanningsplan, vurdering og avgang (Studie)	* Gjennomføring på normert tid * Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet Emneevalueringer Studentundersøkelsen Avgangsprotokoll
Læringsmiljø: Kunsthøgskolens læringsmiljø skal preges av studentmedbestemmelse og god kommunikasjon mellom ledelse og studentdemokrati inkludering, nulltoleranse for mobbing og trakassering og gode varslingsrutiner undervisningslokaler, verksteder og utstyr som er tilpasset faglige behov og som har gode sikkerhetsrutiner et bibliotek som støtter opp om utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - god informasjon om emner og undervisning og rådgivning hvis studenten får problemer med gjennomføring. Prorektor/Dekan	Varslingsrutiner (Personal) Semester/timeplanlegging Permisjon studenter Godkjenning av utdanning Læringsplattform/miljø - studentvelferd Læringsmiljøutvalg / studentundersøkelse (studie) I tillegg følges læringsmiljø opp av Bibl, Tekn, Drift og IT	**Studenttilfredshet Studentundersøkelsen **Deltakerprosent Resultater fra studentundersøkelsen Tilbakemeldinger fra LMU-møter (referater) Referat fra møter mellom studentdemokrati og ledelse
Etter- og videreutdanning: Etter- og videreutdanningstilbudet skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. (Dekan)	Arbeidsliv - etter- og videreutdanning Arbeidsliv - alumni. (Studie)	Etter- og videreutdanningsrapport
Internasjonalisering av utdanning: Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte. (Prorektor/Dekan)	Internasjonale mobilitet Utveksling studenter - inn Utveksling studenter - ut Utveksling ansatte Studie	**Utvekslingsstudenter (ut+inn) **Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Oversikt over utvekslingsavtaler Tilbakemeldinger fra studenter på utveksling
1.3 Stipendiatprogram: Rekruttering av stipendiater skal bygge opp om fagmiljøenes prioriteringer og satsninger. Stipendiatprogrammet skal styrkes gjennom at Kunsthøgskolen selv utvikler faglige kurstilbud. Veilederrollen skal styrkes.		*Andel uteksaminerte kandidater (tatt opp 6 år tidl.) * Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammet
Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid: Det skal legges til rette for ryddige opptaks- og avgangsprosesser og gode rammer for gjennomføring av i stipendiatperioden Rektor/Dekan (studiesjef)	Stipendiat opptak Stipendiat gjennomføring Stipendiat oppmelding og disputas Studie	**Andel av totalt opptak til stipendiatprogrammet (%) Rapporter fra veiledere og stipendiater.(??)
KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING: Kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringsbasert forskning ved Kunsthøgskolen skal utfordre etablert praksis, produsere kunnskap og skape nye uttrykk innen kunst og design.
1.4 Kvaliteten/produksjon: Det kunstneriske utviklingsarbeidet og forskningen skal øke i omfang og være synlig gjennom egne publikasjoner, i internasjonalt anerkjente publiseringskanaler, visningssteder og vitenarkiv.		*Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart. *Samspill mellom forskning og utdanning
Dokumentasjon og registrering: Fagansatte skal dokumentere og registrere eget KUF-arbeid i slik at all relevant kunstnerisk utviklingsarbeid synliggjøres. Det skal være rutiner og praksis for å legge inn KUF-arbeid i vitenarkivet KHIODA. KUF-databasen CRIStin skal være tilpasset kunstnerisk utviklingsarbeid. Rektor/Dekan (bibliotek/studiesjef)	Registrering av KUF-arbeid i KHIODA Dokumentasjon og registrering av KUF-arbeid i CRIStin (Bibliotek)	**CRIStin, KHIODA
1.5 Diskusjon/diskurs: Kunsthøgskolen i Oslo skal være nasjonalt ledende og internasjonalt deltakende i diskusjonen om og utviklingen av kunstnerisk utviklingsarbeid.
Rektor/Dekan		Nasjonalt råd for KU
1.6 Møteplasser/nettverk: Kunsthøgskolen skal etablere arenaer/plattformer for interne faglige diskusjoner og dialog om fagansattes KU-arbeid.Kunsthøgskolen skal prioritere allianser, nettverk og prosjekt som innfrir avdelingenes satsningsområder for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning.
Rektor/Dekan	Faglig prosjekt - søknad Faglig prosjekt - oppfølging (Studie)	KUF-samlinger
1.7 Ressurser: KUF-utvalgets rammer skal fordobles i perioden (strategi 2012 – 2016) og Kunsthøgskolens andel av prosjektprogrammets midler skal øke.I løpet av 2012 skal det utarbeides en tydelig KUF-handlingsplan for hver fagavdeling.		**KUF-utvalgets tildelinger (i tusen kr.) **Andel av den årlige tildelingen fra Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
Søknadsprosess KUFmidler: Det skal være tydelige retningslinjer og god administrativ støtte til de fagansattes søknad om KUF-midler. (Rektor/Dekan)	KUF-utvalget (Studie)
SAMFUNN: Kunsthøgskolen skal være en tydelig, aktiv samfunnsaktør og bidra til økt erkjennelse av den materielle, estetiske, utforskende og kritiske verdien kunst og design har for mennesker og samfunn.
1.8 Formidling: Kunsthøgskolen i Oslo skal øke synligheten av fagansattes kompetanse og KU-aktivitet og betydningen av denne. Kunsthøgskolen skal styrke formidlingen av refleksjon og diskurs omkring egen faglig aktivitet. (seminarer, workshops, debatt).		CRIStin, BRAGE
1.9 Offentlig ordskifte: Kunsthøgskolens faglige ledelse og fagmiljøer skal være aktive bidragsytere til den offentlige debatten om fagspesifikke og kulturpolitiske problemstillinger.
2 FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING		(*Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag)
2.1 Samfunnsansvar: Kunsthøgskolen skal styrke relasjonen og interaksjonen med det umiddelbare nærmiljøet og videreutvikle samarbeidet med andre relevante institusjoner.Det skal utarbeides en strategi for Kunsthøgskolens samhandling med samfunns- og arbeidsliv, etter blant annet forslag fra Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA).Kunsthøgskolen skal lage en plan for sitt internasjonale sosiale ansvar.	RSA sekretariat	*Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv På nasjonalt nivå brukes data fra DBH om kommersialisering (forretningsideer, lisensiering og patenter) og data fra CRIStin om ulike typer formidlingsaktiviteter
2.2 Ekstern finansiering: Kunsthøgskolen skal aktivt arbeide for å øke tilfang av ekstern finansiering.		*Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR
3 GOD TILGANG TIL UTDANNING		*Fleksibel utdanning (Skal måle: institusjonenes systematiske arbeid (mål, tiltak og resultater) for flesibilitet og digitalisering av sudietilbud med henblikk på kvalitet i campusstudiene, tilgjengelighet utenfor campus, faglig samarbeid på tvers.)
4 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID HØYERE UTDANNINGSSEKTOR OG FORSKNINGSSYSTEM: Kunsthøgskolen skal styrke den faglige utviklingen gjennom bærekraftig bruk av ressurser.
4.1 Personal og organisasjon: Kunsthøgskolen skal tiltrekke seg, utvikle og beholde riktige medarbeidere som bidrar aktivt til å nå avdelingenes prioriterte faglige mål.Kunsthøgskolen skal støtte opp om ansattes medvirkning til kunstnerisk utviklingsarbeid.Ledere skal utvikle en attraktiv og effektiv organisasjon gjennom å tilrettelegge for et godt og levende arbeidsmiljø.Vi skal tilrettelegge for aktiv bruk av åremålsstillinger og internasjonale gjestelærere.		*Robuste fagmiljøer *Andel kvinner i dosent og professorstillinger *Andel midlertidig ansatte (eksklusiv åremålstilsatte) **Andel åremålstilsatte i faglige stillinger (UH § 6-4, 1j) Forholdet mellom antall tilsatte i underv.-, KUF- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger (ekskl. teknisk + bibliotek) **Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker-, og formidlingsstillinger
Tilsettingsprosesser: Det skal være ryddige og effektive rutiner for tilsetting som sikrer at stillinger besettes av riktige medarbeidere. Direktør/Rektor/Dekan	Tilsettingsprosesser Faglige stillinger Tekniske/administrative Personal Søknad om opprykk Studie
Arbeidsmiljø: Kunsthøgskolen skal være en åpen og tillitsskapende organisasjon som gjennom sine beslutninger og handlinger ivaretar fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og mot mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold, og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. Direktør/Dekan	Arbeidsmiljø/HR-portal	Arbeidsmiljøundersøkelse / Medarbeiderundersøkelse Vernerunder
4.2 Økonomi: Kunsthøgskolen skal øke sitt handlingsrom gjennom å jobbe aktivt for å få økt rammebevilgning og økt ekstern finansiering.Kunsthøgskolen skal bygge opp reserver til fremtidig vedlikehold og gjeninvestering.
Økonomi- og regnskapsprosesser: Det skal være fokus på internkontroll, dvs. korrekt rapportering og etterlevelse av lover og regler samt etiske retningslinjer Direktør	Prosesser lønn og regnskap Innkjøpsprosesser Økonomi
Plan- og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. Direktør	Plan- og budsjettprosess Økonomi	*Langsiktig økonomisk planlegging *Resultat EFV **Indikator for reserve
4.3 Infrastruktur: Kunsthøgskolen skal utnytte bygningsmassen optimalt basert på faglige behov og prioriteringer.Kunsthøgskolen skal utnytte og videreutvikle prosesser, systemer og verktøy for kvalitetssikring av faglig virksomhet, effektiv drift og kommunikasjon.Kunsthøgskolen skal utvikle en plan for økt miljøbevissthet
Kvalitetsutvikling: Kunsthøgskolens system for kvalitet i faglig virksomhet skal reflektere strategisk plan. Strategisk plan revideres hvert 4 år og kvalitetssystemet revideres i tråd med denne. Erfaringene med kvalitetsarbeidet skal inngå i utviklingen av strategisk plan. Rektor/Direktør	Studie	Strategisk plan Kvalitetsrapporter
4.4 Samarbeid: Kunsthøgskolen skal utnytte SAK-samarbeidet med AHO og NMH og utvikle gode og fleksible administrative støttesystem. Idrettshøgskolen er invitert inn i administrative prosessene.Kunsthøgskolen skal samarbeide med KHiB for å sikre kunsthøgskolenes posisjon og utviklingsmuligheter i UH-sektoren.

Vurdering

• Vurderingsfora: Vurdering av kvaliteten og forslag til forbedring av prosesser gjennomføres - på avdelingsmøter (dekaner) - seksjonsmøter (seksjonssjefer).

Rapportering

• Kvalitetsrapport og plan fra avdeling: Dekaner rapporterer om kvalitet og forbedringstiltak i samråd med programansvarlige.
• Kvalitetsrapport og plan fra fellesadministrasjonen: Direktør rapporterer om kvalitet og forbedringstiltak i samråd med seksjonsledere.

Aggregering

• Styringsdialog: Direktør og rektor gjennomfører styringsdialogmøter med avdelingene. Studentrepresentanter deltar. Det skrives referat.
• Ledermøte: Vesentlige felles utfordringer tas opp som tema på ledermøtene i løpet av året. Det skrives referat. 
• Kvalitetsrapport og plan for Kunsthøgskolen: Rektor og direktør sammenfatter sentrale utfordringer og tiltak i Kunsthøgskolens årlige kvalitetsrapport til styret (som følger budsjettforslaget).
• Rapport og plan (til departementet): Arbeidet med å utvikle studiekvalitet omtales i Rapport og plan til departementet.

Kvalitetsansvar

• Dans: dekan Suzanne Bjørneboe med programansvarlige
• Design: dekan Karianne Bjellås Gilje med programansvarlige
• Kunstakademiet: dekan Stine Hebert med programansvarlige
• Kunst og håndverk: dekan Ellen Katrine Aslaksen med programansvarlige
• Operahøgskolen: fungerende dekan Tore Dingstad med programansvarlige
• Teaterhøgskolen: dekan Jon Refsdal Moe med programansvarlige
• Kunsthøgskolen: direktør Annemarie Bechmann Hansen
• Kunsthøgskolen: rektor Jørn Mortensen / prorektor Merete Lingjærde

Prosessansvar

• Bibliotek og arkiv: seksjonssjef Hege Undem Store
• Kommunikasjon: seksjonssjef Atle Faye
• Personal og organisasjon: seksjonssjef Lillian Andersen
• Studier og forskning: seksjonssjef Torben Lai
• Teknisk produksjon: seksjonssjef Jim Fainberg
• Økonomi og infrastruktur: fungerende seksjonssjef  Jon Ivar Strømmen
• Fellesområdet: direktør Annemarie Bechmann Hansen

Prosesseiere

1 UTDANNING
1.1 Rekruttering
Markedsføring	Kommunikasjonssjef Atle Faye
Opptak	Rådgiver Øystein Sørvik
Mottak av studenter	Rådgiver Øystein Sørvik
1.2 Studietilbud
Utvikling av nytt studium med studieplan	Førstekonsulent Sunniva Lundh/ Rådgiver Espen Svalastog Matheussen (eng.)
Revisjon av studieplan	Førstekonsulent Sunniva Lundh/ Rådgiver Espen Svalastog Matheussen (eng.)
Emneevaluering	Seniorrådgiver Anette Christensen
Utdanningsplan, vurdering og avgang	Rådgiver Øystein Sørvik
Varslingsrutiner	Seksjonssjef Lillian Andersen
Semester/timeplanlegging	Rådgiver Alexandra Mertens
Permisjon studenter	Rådgiver Øystein Sørvik
Godkjenning av utdanning	Seniorrådgiver Anette Christensen
Læringsplattform/miljø - studentvelferd	Seniorrådgiver Anette Christensen
Læringsmiljøutvalg - studentundersøkelse	Rådgiver Alexandra Mertens
Arbeidsliv - etter- og videreutdanning	Rådgiver Kjetil Paulsen
Arbeidsliv - alumni	Rådgiver Kjetil Paulsen
Internasjonal mobilitet	Rådgiver Espen Svalastog Matheussen
Utveksling - studenter inn	Rådgiver Espen Svalastog Matheussen
Utveksling .- studenter ut	Rådgiver Espen Svalastog Matheussen
Utveksling ansatte	Rådgiver Espen Svalastog Matheussen
1.3 Stipendiatprogram
Stipendiat opptak	Seniorrådgiver Linda Thu
Stipendiat oppfølging	Seniorrådgiver Linda Thu
Stipendiat avgang	Seniorrådgiver Linda Thu
Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning
1.4 Kvaliteten/produksjon
Registrering av KUF-arbeid i KHIODA	Seksjonssjef Hanne Storm Ofteland
Dokumentasjon og registrering av KUF-arbeid i CRIStin	Seksjonssjef Hanne Storm Ofteland
1.5 Diskusjon/diskurs
1.6 Møteplass/nettverk
Faglig prosjekt - søknad	Seniorrådgiver Siren Tjøtta
Faglig prosjekt - oppfølging	Seniorrådgiver Siren Tjøtta
1.7 Ressurser
KUF-søknader - interne	Seniorrådgiver Siren Tjøtta
KUF-søknader - eksterne - KUF-utvalget	Seksjonssjef Torben Lai
Samfunn
1.8 Formidling
1.9 Offentlig ordskifte
2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING
2.1 Samfunnsansvar
2.2 Ekstern finansiering
3. GOD TILGANG TIL UTDANNING
4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID HØYERE UTDANNINGSSEKTOR OG FORSIKRINGSSYSTEM
4.1 Personal og organisasjon
Tilsetningsprosesser faglige stillinger teknisk/adm. stillinger	Personalsjef Lillian Andersen
Arbeidsmiljø/HR-portal	Personalsjef Lillian Andersen
4.2 Økonomi
Økonomi og regnskapsprosesser	Økonomisjef Jon Ivar Strømmen
Innkjøpsprosesser	Økonomisjef Jon Ivar Strømmen
Plan og budsjettprosesser	Økonomisjef Jon Ivar Strømmen
4.3 Infrastruktur

Studentundersøkelsen

• Rapport fra Kunsthøgskolens studentundersøkelse 2016/2017
• Rapport fra Kunsthøgskolens studentundersøkelse 2015/2016
• Rapport fra Kunsthøgskolens studentundersøkelse 2014/2015

Kvalitetsrapport og plan for Kunsthøgskolen i Oslo

• Kvalitetsrapport og plan for Kunsthøgskolen i Oslo 2014/2015
• Kvalitetsrapport og plan for Kunsthøgskolen i Oslo 2013/2014
• Kvalitetsrapport og plan for Kunsthøgskolen i Oslo 2012/2013
• Kvalitetsrapport og plan for Kunsthøgskolen i Oslo 2011/2012