Performance

Avgang 2019: Glimt

"Glimt" er Cathrine Myhre Solbjørs avgangsprosjekt på master teater, fordypning i scenetekst. Prosjektet er undersøkelser av scenekunsten der ungdommen skriver scenetekster, iscenesetter og møter publikum ansikt til ansikt.

Kjære alle,
Hva skal jeg skrive – som dere vil lese med mulig nysgjerrighet? Hvilken ord skal jeg velge blant de tusenvis av ordene jeg har skrevet – og hva om det ikke finnes en rød trådv– bare en masse glimt – jeg lar kaos råde og sprer noen tanker utover en side og håper at tankene kan fly videre på egne vinder:

tørre å la skapende prosesser oppstå – her og nå – med hverandre

Kan man planlegge en samtale? Et møte med en annen?

Er teater en reell møteplass eller later vi som?

Lytter vi ? Lytter vi ordentlig?

Stemmer i et rom – ord om å være til – alle skinner – ingen skygger – publikum får være med – alle er en del av det hele 

Å møte versus å betrakte

Å være versus å spille

Scenemøte versus forestilling

Vi deler noen timer rundt et langbord – framføring og refleksjoner tvinnes inn i hverandre – og boller og kaffe og brus innimellom alt sammen – halleluja, jeg gleder meg !

Hilsen Cathrine

Nå lar jeg de unge overta med sine ord :


«Ikke spør meg om jeg vil danse. Jo, gjør det, jeg vil at du skal danse med meg. Men ikke deg. Ikke den du er nå. Den du var. Den jeg var glad i. Jeg vil ikke danse med deg. Ikke spør. Men jo.»
Lasse


«Nyfødt. Nyfødt ide. Ein sårbar plan, utviklingsklar.
Riktig utstyr og klumpen kan formas te et mesterverk…. Ein feil,
og alt rase sammen og glemmes. Lykkeland, Landet som gir lykke.
Plassen alle gode ideer drar. Plassen alle ønske å enda opp i...
men ingen vett veien.
Du ser bare toppen... Langt, langt borte.
På den andre siden av den uendelige veien.
Noen får fordeler. Ekstra gode sko, terrengbiler, kart og…..kompass.
Andre starte heilt fra bonden.
Kem som når frem e det bare skjebnen som vett. Ingen vett når de har gått vill...før det e for seint. Veien te lykke virke plutselig så langt, langt vekke. Illusjonen av ein topp forsvinne. Det einaste man ser e nedoverbakker. Bakker man har brukt alle siner krefter på å klatra opp. Det er så lett å miste balansen, og bare falle og falle og falle….»

Guro

«Jeg bruker ikke min røde tråd, jeg vil ha en svart, en blå, hyssing, teip, kjetting, vil ikke holde meg til en, vil ha flere, sitter å splitter opp tråden, mistet den, leter etter den, finnes det noen rød tråd eller bare oppmalte veier som alle slavisk følger.»
Maria

«Du eg tror ikkje eg blir med. Du vett koss det e me meg og small talk. Eg hate det, samtidig så suge eg og te det. Heilt ærlig eg gidde ikkje. Når eg ikkje drikke i tillegg så vett du koss det blir. Du blir som ein jævla psykolog heile jævla kvelden. Du ende opp med å bli innblanda i alles drama enten du vil eller ikkje. E det vits liksom. Kan me ikkje bare droppa det?»

Andrea

«Jeg håper alt ordner seg. Jeg håper det blir så bra som jeg håper. Jeg håper det blir som jeg tenkte. Jeg håper det finnes et svar. Jeg håper alt blir fint. Jeg håper jeg rekker det. Jeg håper det blir stille. Jeg håper jeg får fred. Jeg håper jeg blir lykkelig. Jeg håper det blir verdt det.»
Balder

Medvirkende

Andrea Simonsen, Sander Fiskå, Balder Scheen Jacobsen, Julie Toppe Johansen, Lasse Gellein, Heine Røise, Guro Rohde Endresen, Maria Holmefjord, (alle fra Barne- og Ungdomsteatret ved Rogaland teater)

Taro Cooper Vestøl og Cathrine Myhre Solbjør

Veiledere : Jesper Halle og Petter Width Kristiansen
I en del av scenemøte har Oscar Eriksson Furunes scenografi.