Don Giovanni, i Operaen, master opera, avgang 2017. Foto: Stephen Hutton.

Fredrik Floen er masterstudent ved kles- og kostymedesign. Han er maksimalist og eksperimentell. Gjennom sitt arbeid utfordrer og utvider han faget.

– Skuespillere og sangere har mareritt om at de står naken på scenen framfor publikum, jeg har mareritt om at de står, ufrivillig, nakne på scenen på grunn av meg, sier Fredrik Floen lattermildt. Fredrik er for tiden aktuell med å ha laget alle kostymene til Operastudentenes avgangsforestilling Don Giovanni, i Operaen.
– Jeg sjekker alltid alle detaljer nøye, forsøker å være sikker på at ingenting mangler når utøverne kommer for å ta i bruk kostymene. Disse mansjettknappene for eksempel, er mine egne, og må på plass nå når jeg har hentet skjorta fra vaskeriet.

Fredrik sjekker gjennom alle klærne som henger på stativ i hver sin garderobe, klar for premiere. Han har planlagt, tilpasset og sydd kostymene selv, ikke bare til hovedrolleinnehaverne, men også til koret.
– Du må få med at jeg har hatt to uker med syhjelp fra fantastiske Sally Page Turner og Matilda Karlström, to frilans kostymesyere/designere. Pluss to flotte assistenter fra BA klær og kostyme som har hjulpet meg når nøden har vært som størst. Det har vært mye jobb, men jeg liker det.

Tid til meg

Da Fredrik søkte på Masterstudiet hadde han allerede en bachelor fra Høgskolen i Oslo og Akershus bak seg og fem hektiske år med arbeid. Han har blant annet jobbet på de anerkjente og mest eksperimentelle teaterscenene i Berlin, som Volksbühne am Rosa Luxemburg Platz.
– Jeg gjorde noen gode valg etter bachelorstudiet, jeg visste hva og hvem jeg likte og fikk jobbe med folk som det viste seg at jeg passet bra sammen med og som jeg har lært veldig mye av.

Du har arbeidet hele tiden siden bachelor og har gjort mye spennende – hvorfor valgte du å søke master?

– Jeg løp fra produksjon til produksjon og ønsket å få tid til meg. På master har jeg fått tid til å reflektere over ting. I to år har jeg visst at jeg har plassen min på skolen når et prosjekt er over. Denne forutsigbarheten har vært veldig god, samtidig som jeg har blitt pushet til å skrive om – og formidle arbeidet mitt. Jeg har fått tid til å lese, jobbe med meg selv – definere meg selv. Jeg har gjort mer individuelle ting og mine interesseområder har blitt tydeligere. Opera er helt klart en stor interesse for meg. Jeg liker det store prosjektet som opera er, det er det mest maksimalistiske man kan gjøre og jeg er maksimalist. Her er store ikoniske rollefigurer, det handler om de store ting i livet og det er mye følelser. På opera handler det veldig mye om stemme, som fører til at man får en stor variasjon av kropper på scenen. Det blir ikke så homogent som det ofte blir i i dans og teater, det tiltaler meg. Kropp er viktig for meg som kostymedesigner, vårt arbeid forholder seg alltid til en kropp og her får jeg jobbe med en gruppe med veldig talentfulle og forskjellige kropper. De skal i tillegg til å se bra ut, puste, synge og spille, så det er langt fra den tradisjonelle ”nine heads” motetegningen.

Teatral virkelighet

Hvordan vil du definere hva et kostyme er?

– Et kostyme indikerer en forandring. Det er en bro mellom kroppen, karakteren og publikum. Hvis teater er et bilde på livet, blir kostyme en metafor for det å kle seg. Jeg synes skille mellom mote og kostyme er kunstig, og vil egentlig bort fra denne todelingen. Det er i dag en tankegang om at kostyme er crazy og forbeholdt scenen, mens mote er ekte og virkelig. Når man kjøper et nytt plagg, er det jo fordi man vil forandres. Kanskje du endelig bestemmer deg for å kjøpe den paljettkjolen som du har veldig lyst på, for at du vil vise deg selv fra en annen side. Eller tenk på første skoledag, hvordan du tenker gjennom hva du kler på deg. Du kan velge å være en annen enn den du var før – om du vil. Det er ikke nødvendigvis slik at virkeligheten er ekte og teater er falskt, det finnes mye teatral virkelighet. Jeg bruker instagram aktivt som en del av mitt eget prosjekt. Jeg tar bilde av meg selv iført klær og ansiktssminke som jeg ordner på badet hjemmet. Instagram påstår å være ekte, så når jeg legger ut bilder, så er det meg. Jeg oppholder meg mye på badet, ler Fredrik. –Der på nett blir jeg tilgjengelig for hele verden for evig tid. På en scene er man kun til et lite øyeblikk for noen få.

Outsider

Fredrik Floen har imponert i løpet av studiet på Kunsthøgskolen. Han er med på å utfordre og utvide faget gjennom sitt eksperimentelle arbeid og er en selvstendig kunstner som også tar initiativ til scenekunstprosjekter. Han har også selv stått på scenen, blant annet på Nationaltheatret, sammen med fem profesjonelle skuespillere under Ibsenfestivalen i fjor høst.

– Alt jeg gjør bygger på utkledning, jeg er rett og slett interessert i klær. Passe dose nytt og gammelt. Jeg er nok mest praktiker som også reflekter. Jeg fulgte ikke den faste veien til yrket – da jeg søkte på bachelor, var jeg ikke sikker på om jeg kunne sy. Men jeg fant raskt ut av det. Alt er tilgjengelig i dag – på nett – du kan google; hvordan sy et knapphull. Jeg tror det er bra med noen outsidere som stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Som kan utfordre og stille spørsmål – må man gjøre det sånn? For litt siden var det en som beklagde seg over en bukse som var så vanskelig å legge opp – jeg bare klipte den rett av.

Fredrik har satt seg ned et lite øyeblikk for å utdype hvorfor han er så begeistret for faget og jobben. Plutselig stikker noen et hode inn den åpne døren til garderoben. – Han er veldig flink, jeg vil gjerne siteres på det, sier Jan Helge Trøen, produsent i Operaen, og smiler sjarmerende før han skynder seg videre i de lange gangene på Operaen.

– Vet du, jeg er mest fornøyd med noen sko jeg har laget – de må du se, Fredrik lyser opp og skynder seg raskt avgårde til neste garderobe.

– Det var en kveld jeg kom på å sette hvite sløyfer på sorte støvletter og da jeg så de for første gang på scenen, så bare kjente jeg at; ja, dette er genialt! Det var en deilig følelse.

Drømmesituasjon

– Det er fantastisk å jobbe med kostymer – jeg får jobb og budsjetter og kan også si nei til de jobbene som ikke passer meg. Jeg liker å jobbe med form og materialitet og får ofte inspirasjon fra mote – jeg ser det slik at jeg har individualiteten til en motedesigner og budsjettet og produksjonsapparatet til en kostymedesigner, rett og slett en drømmesituasjon.

Over alt har han snakket hyggelig med alle vi har møtt og som svar på hvorfor han er så begeistret for å jobbe med opera og teater vektlegger han gleden over å være en del av et felles prosjekt og å ha et felles mål.
– Det er litt som husbygging – Alle har sin rolle, noen må drømme og andre må være realistiske for at det skal bli et morsomt hus. Jeg er en realistisk drømmer, jeg gjør meg opp et klart standpunkt i starten, så der starter prosessen og prosjektet utvikles og forhandles frem. Resultatet blir ofte noe jeg er fornøyd med.

Hva gjør du etter du er ferdig med master?

– Å, det er fullt med prosjekter godt inn i 2018. En uke etter jeg er ferdig på Kunsthøgskolen skal jeg begynne på et prosjekt med koreograf og stipendiat Ingri Fiksdal, en danseforestilling som skal spille på en festival i England. Og kanskje blir det mer opera og, utenlands, men det kan jeg ikke si noe mer om enda, tror jeg, for jeg er i lønnsforhandlinger, smiler han lurt.

– Men du må få med mitt neste prosjekt på Dansens hus, jeg samarbeider med Solveig Styve Holte, som gikk ut fra koreografi i 2015. Forestillingen Lightness: Fleire har premiere 23. mars. Det er hyggelig for Solveig og resten av gjengen å få litt reklame og, avslutter Fredrik, før han skynder seg videre med hendene fulle av klær og sko og en hatt.

Følg Fredrik Floen på instagram @friedrichfloen

Frist for masterstudium i design var 1. februar, frist for bachelorstudium i kles- og kostymedesign er 1. april.