Bouchra Khalili: The Tempest Society. Video installation. Single channel. Digital cinema. 60 minutes. Color. Sound. 
Commissioned for documenta 14, co-produced with Ibsen Awards, and the support, of FNAGP, Paris. 
Courtesy of the artist

Professor i billedkunst Bouchra Khalili, deltar på årets documenta, som for første gang er delt mellom Kassel og Athen. Utstillingen er den viktigste og mest toneangivende begivenheten i internasjonal samtidskunst.

Athen: 8. april-16. juli
Kassel: 10. juni-17. september

Professor i billedkunst ved Kunstakademiet, Bouchra Khalili, er en fransk-marokkansk kunstner basert i Berlin. Khalili arbeider innenfor video, installasjon, fotografier og trykk, undersøker diskurser og motstandsstrategier som utvikles, utdypes, og fortelles av medlemmer av politiske minoriteter. Khalilis viktigste interessefelt omhandler samspillet mellom språk, subjektivitet og den kollektive stemmen, og undersøkelsen av bildet og lydens mulighet til å gjenspeile de komplekse artikulasjonene av moderne folkevandringer, kolonihistorie og fysisk og imaginær geografi i globaliseringens tidsalder.

Read about Bouchra Khalilis work at documenta 14

Under kuratorisk ledelse av Adam Szymczyk har documenta 14 valgt å splitte årets utgave av verdens viktigste kunstmønstring i to deler. Først ut var Learning from Athens som åpnet i april, denne uken åpner utstillingen i Kassel. Hovedbudskapet til documenta 14 er sett i lys av de siste fire årene siden forrige documenta, med hendelser som brexit, flyktningkrisen, terrorangrep, valget av Trump og at den ytre høyre fløy er på sterk fremmarsj i Europa; Vi må handle nå.


Khalili bruker filmatiske verktøy for å åpne historiens rammer og lar oss møte utvidede begreper om den globale territoriale tilstand. Hun har gjennom sine arbeider latt stemmene til to hovedgrupper komme til orde; migranters historier, stemmer og uttrykksfulle gestikuleringer animerer Khalilis montasjer. Som for eksempel i The Mapping Journey Project (2008–11), et av hennes tidligste og mest kjente arbeider, der migranter gjenskaper ruten de har reist på et kart, samtidig som de forteller sin historie uten at vi ser deres ansikter. Den andre gruppen er den militante tredje verdens intellektuelle. Deres visdom og trass tydeliggjør konturene av filmene hennes som kartlegging av usynlige opprør.

Begrepet unlearning er viktig for vår forståelse av årets documenta. Vi må se den moderne historien fra alle andre vinkler enn den hvite manns priviligerte posisjon, for å kunne reformulere den strategiske motstanden mot politikkens ytre høyre fløy.